Kronikk:

«Garantert rent vann og skyhøye avgifter?»

Drikkevann: Brusdalsvatnet er drikkevannskilde til rundt 50.000 innbyggere i Ålesund og Sula og reservevannskilde til Giske kommune.   Foto: Roger Engvik

Meninger

De siste ukene har vi i mediene sett konsekvensene av forurenset drikkevann. VAR (Vann, avløp og renovasjon) i Ålesund kommune har presisert at vannforsyningen skal sikres fordi den er utpekt som en kritisk samfunnsfunksjon. Svikt i vannforsyningen vil også få konsekvenser for andre sektorer, som matproduksjon, helsevesen og industri. I Norge tar vi det som en selvfølge å ha rent vann i springen, men spørsmålet er om dette vil være en selvfølge i årene som kommer. Ledningsnettene for vann har vært forsømt i de fleste kommuner, og etterslepet er derfor vesentlig. Kan vi kjenne oss trygg på at politikerne i Ålesund gjør de riktige prioriteringene for å sikre rent drikkevann til sine innbyggere i fremtiden?


Brusdalsvatnet som er drikkevannskilden til Ålesund, leverer vann av svært god kvalitet. I tillegg skal kommunen sikre en alternativ vannforsyning ved å bygge nytt vannbehandlingsanlegg. Det som derimot er grunn til bekymring er ledningsnettet, hvor milevis er klart for utskiftning. Når et utdatert ledningsnett frakter vann til innbyggerne i kommunen, står en i fare for at drikkevannet blir forurenset. I Ålesund lekker rundt 40 % av vannet ut, før det kommer fram til hus, industri osv. Under normale driftsforhold er det lite sannsynlig at forurenset vann kommer inn i rørene. Men ved brudd øker faren, og i kombinasjon med store lekkasjer på vannledningene, øker sjansen for forurensing. Ålesund har rundt 25 brudd på vannledningene i løpet av ett år. Vannrør og kloakkrør ligger som oftest sammen, og i verste fall blandes drikkevann og avløpsvann. Snart 100 år gamle vannrør og kloakkrør ligger altså side om side. Mange gamle asbestledninger utgjør en risiko, og i mange tilfeller ligger både kloakkledning og vannledning i samme kummen. Behovet for en rask utskiftning er derfor stort. Dette bør være topp prioritet om en skal sikre rent drikkevann i årene som kommer.


I dag er 26 km av ledningsnettet for vann i akutt behov for utskiftning, og for 34 km er det et begynnende behov. Det nye målet for utskiftning av ledningsnettet er 1,5 % i året, som tilsvarer ca. 7 km. Hvordan VAR skal nå dette målet med de årsverk, midler og utstyr de har tilgjengelig, er et veldig godt spørsmål som det vanskelig finnes et godt svar på. De siste årene har VAR skiftet ut mellom 2–3000 meter i året. Fortsetter det på samme måte, vil det ta rundt 10 år å skifte den delen av ledningsnettet som i dag er i akutt behov for utskiftning. VAR kan ha gode mål de jobber mot, men det vil ikke være mulig for de å realisere disse hvis ikke politikerne er i stand til å gjøre kloke prioriteringer.


Siden vannrør og kloakkrør som oftest ligger side om side, betyr det at en satsing på utskiftning av vannrør også betyr en satsing på utskiftning av kloakkrør. Denne samkjørte prosessen krever at ledningsnettene for vann og avløp står øverst på agendaen, og personale, midler, utstyr osv. investeres her. En kan derfor undre seg over hvorfor Ålesund har intensjoner om å bygge et nytt renseanlegg sammen med Sula. Et renseanlegg Ålesund ikke trenger. Men rent vann det er noe alle trenger. Den harde realiteten er at det må gjøres prioriteringer, det er en utopi å tro at en kan få alt.


Prioriteringer er uten tvil den aller viktigste oppgaven for våre politikere, og kanskje spesielt når det gjelder områder som helt eller delvis finansieres ved selvkost. Gode intensjoner og store drømmer er ikke nok, kloke prioriteringer må til. Hva er absolutt nødvendig, hva kan vente og hva er et gode vi kan leve uten? For å sikre en trygg vannforsyning i til innbyggerne i Ålesund, vil vannavgiften øke med over 100 % i løpet av 10 år. Men det er slettes ikke bare vannavgiften som skal øke kraftig de neste årene. Avløpsavgiften skal også øke med rundt 100 % i denne perioden. Dette handler blant annet om et vesentlig etterslep på ledningsnettet for vann og avløp, bygging av nytt vannbehandlingsanlegg og bygging av et nytt felles renseanlegg. Og så kommer bompenger i tillegg. Summen for disse prosjektene hver for seg kan være stor nok for mange husstander, men det som virkelig er avskrekkende for mange er den totale økningen i løpet av 10 år. I 2019 må en gjennomsnittlig husstand i Ålesund ut med rundt 21.000 kr i kommunale avgifter og eiendomsskatt (tall fra Hovedplan VAO 2019–2029 og SSB). I løpet av de neste 10 årene skal dette beløpet stige til ca. 41.000 kr om husstanden har en bil som må passere 2 bommer i løpet av en dag, eller ca. 52.000 kr om husstanden er så uheldig at to biler må passere (her er det flere faktorer som spiller inn, men tallene er omtrentlige). En økning fra rundt 20.000 kr til 50.000 kr er ikke noe politikerne kan ta lett på. I tillegg tilsier all erfaring at så store prosjekter sjelden holder seg innenfor budsjettrammene. Så hvor stor inngripen i innbyggernes privatøkonomi skal politikerne kunne gjøre? En plass må vel grensen gå? I tillegg til å belast privatpersoner, vil avgiftsøkningene også belaste private bedrifter, industri osv.

Har en først satt i gang er det ingen vei tilbake, så kanskje er det på tide å stoppe opp for å prioritere bedre, prioritere det som er viktigst. En vet for eksempel at Ålesund kommune ikke trenger å bygge et nytt renseanlegg med Sula. Ålesund kan fint overholde Fylkesmannens krav ved å oppgradere to renseanlegg som går til Ellingsøyfjorden. Er det da en klok prioritering å bygge et nytt renseanlegg nå? For hvor høyt avgiftsnivå kan innbyggerne i Ålesund tåle? Kanskje er det en hvilepute for Ålesund at nye Ålesund kommune skal være med å betale for gildet. Men det spørs om innbyggerne som kommer inn i nye Ålesund kommune har interesse av å være med på dette, mens de risikerer at infrastruktur i deres eget område neglisjeres.