Møreaksens opprinnelige navn var Haram, Midsund, Aukra Tunnelselskap AS, etablert i 1986, med formål å realisere fastlandssamband til Moldesiden av Julsundet. Selskapet registrerte nytt formål i Brønnøysundregistret i 1995, som bare var ideer diskutert med Statens Vegvesen (SVV), og ikke behandlet av Fylkestinget. I år 2001 byttet selskapet navn til Møreaksen AS, et navn tilpasset oppgaven med et høringsdokument, som var å utrede aktuelle alternativer for "Fergefri E39" til beste for bærekraftig næring og industri for hele fylket. Målet med høringsdokument "Fergefri E39" for Møre og Romsdal i 2006 var for fylket å kunne være tidlig ute for NTP-midler fra Stortingets satsing fra 2010 for "Fergefri E39" som oppgradert stamvei for Vestlandet på strekningen Trondheim-Kristiansand. At noen fikk ideen om å gå for Midsund-alternativet er åpenbart for å kunne få statlig finansiering ved å bli en del av Kyststamveien E39. Hensikten har aldri vært å finne den mest samfunnsøkonomiske løsningen, og Møreaksen er en del av det konseptet som kommer dårligst ut målt i netto nytte. (Terramar AS og Oslo Economics AS iht HR Prosjekt AS.)

Nøkkelopplysninger i Brønnøysundregistret viser at Møreaksen AS i seinere tid er blitt tilbakeført til 1995 med oppgradert firmaprofil, som manglet i 1995. Felles bo- og arbeidsmarked mellom Molde og Ålesund ble dermed et "biprodukt" av denne forbindelsen, og var ikke opprinnelig en uttalt målsetting. Det er vel også betegnende at Møreaksen stopper ved Vik, uten noen veiløsning videre mot det forjettede Ålesund, som skulle bidra til måloppnåelsen om nevnte felles bo- og arbeidsmarked.

Romsdalsaksen er et nytt prosjekt uten et slikt konglomerat av "Tordenskiolds soldater" som, over mange år, har lagt ned et stort arbeid, og byttet på de forskjellige rollene i arbeidet med det som til slutt ble Møreaksen. Etter min mening kom arbeidet med å skaffe Midsund og Aukra fastlandssamband på villspor da det ble bestemt å forsøke å gjøre dette til en del av Kyststamveien. Romsdalsaksen har i alle fall ingen skjulte eller endrede formål, der hensikten har vært å tilpasse prosjektet etter pengene. Kanskje hadde det vært best for Midsund og Aukra om formålet hadde blitt gjenspeilt i navnet "MI AU"?

At lederen i Stortingets Transport- og Kommunikasjonskomite er tidligere ordfører i Midsund er kjent. Det er vanligvis et gode for et fylke å ha sine folk i slike posisjoner. Men når det dreier seg om et omstridt fastlandssamband for sin egen øy, er han da ikke i nærheten av å være inhabil ved sitt høylytte og ensidige pro Møreaksen og sitt anti Romsdalsaksen-engasjement? Han kjemper for å få banket gjennom MA, bl.a. ved leserinnlegg i fylkets aviser, og er sterk motstander av at noe alternativ skal få mulighet til å forsvare sin berettigelse. Dette selv om andre alternativ ble stemoderlig behandlet. Og selv om det ble sagt at flytebru skulle vurderes nærmere dersom teknologiske framskritt gjorde dette alternativet realistisk.

Bjørnafjordbrua, ei 5.5 km lang flytebru mellom Stord og Bergen som SVV nå planlegger, viser at flytebruer nå, i høyeste grad, er realistisk. Uten at det ser ut til å interessere transportkomitelederen, fylkesordføreren eller fylkesrådmannen. Fylkesordfører Aasen nekter også å svare på et åpent brev i Tidens Krav: "Kan du tidfeste møtet i fylkestinget der prosjektet til Møreaksen ble vedtatt som fylkets prosjekt for fergefri E39 Vestnes-Molde med arm til Gossen?" Jeg kan ikke tolke dette annerledes enn at fylkesordføreren ikke er i stand til å gi et svar som står seg mot kritikk, og fylkets forsøk på å gjøre Møreaksen til fylkets alternativ for E39. Det er et svik mot befolkningen dersom prestisje og maktbruk fører til at vi ikke får del i de beste løsningene som er tilgjengelig.

I Møre og Romsdal har vi hatt flytebrua Bergsøysundbrua i Krifastforbindelsen på Nordmøre siden 1992. Brua, som er en del av E39, har vært en suksess både med tanke på hvordan den oppfører seg i vind, bølger og tidevann, og med tanke på vedlikeholdsfrekvens og vedlikeholdskostnader. Brua er et vellykket resultat av innovasjon og pågangsmot, og viser hva som er mulig å oppnå når ikke forutbestemte føringer hindrer nytenking. Den var verdens første flytebru uten sideforankring, og ble fredet av Riksantikvaren allerede i 2008. Hvorfor i all verden bygger ikke SVV og fylket videre på disse svært gode erfaringene ved planlegging av fergefri kryssing av Moldefjorden/Romsdalsfjorden?

Det er påfallende at flere involverte instanser har vært samlokalisert, både i samme by, delvis også i samme bygning. Har dette bidratt til at båndene har blitt tettere enn det som har vært sunt, og har dette påvirket prosessen i for stor grad? Har dette f.eks. bidratt til en tendens til å se verden i for stor grad med briller med blå og hvite glass?