Onsdag kveld tente jeg et lys for mitt kjære Ålesund som skal styres av De syv Desperados; Rødt, MDG, SV, SP, Venstre, KrF og AP.
Hvordan det «borgerlige» partiet Venstre og de såkalte sentrumspartiene Senterpartiet og Kristelig Folkeparti kan samarbeide med ytre venstreradikale partier som MDG, SV og Rødt, er forunderlig og hevet langt over min politiske forstand.
Frp: – Spent på om flertallet klarer å holde sammen
Det skal bli et underlig syn å bevitne disse syv gruppene kombinere kommunistisk ideologi, radikalfeminisme, verdikonservatisme, klimaradikal politikk, moderate styringsambisjoner, kristensosialisme, globalisme og desentralisering. Og så videre og så videre. Listen med politiske motsigelser er mye lenger.
Eva Vinje Aurdal blir ordfører
I KrF sitt tilfelle vil antakeligvis samarbeidet med ytre venstre, styrke nykommeren Partiet De Kristne (1 mandat) til neste valg, når Kristelig Folkeparti velger å samarbeide med meget verdiliberale og historisk anti-kristne partier som SV og Rødt. Kanskje noen enkeltpersoner i KrF bør gå noen runder med seg selv.
Senterpartiets velgere i distriktene kan jeg neppe se for meg at drømte om et samarbeid med urbanistene i MDG og sosialistene i SV og Rødt. Men den skal ikke jeg sette to streker under svaret på. Vi får se reaksjonene deres etter hvert.
Derfor velger de sju partiene å gå sammen
Arbeiderpartiet er eneste part som kjører på i samme stil. Som alltid handler det om makt, uansett resultat. Ikke noe mer å kommentere der.
Vi får se hvor lenge dette varer. Sentrumspartiene og Venstre taper iallfall omdømme på dette. Det vitner om en mangel på politisk integritet å skulle samarbeide med ytre venstre.
Det er av og til lov å velge prinsipper fremfor makt og posisjoner.
-------------------------------------------
Har du noe på hjertet? Send innlegget ditt til debatt@smp.no.