Det skremmer og sier bø til både barn, voksne ja hele bomiljøer. Med utgangspunkt fra sitt høye tårn midt i sentrum, flyr det ut på jakt etter de grønne lungene. Kledd i laken skal det utføres trolldom.
Spøkelset ønsker seg familiebosetninger i sentrum, men tar samtidig bort viktige grunnlag av bo- og oppvekstvilkår i samme område. Jugendparken kunne bli et sted der barna kunne leke og de eldre finne en hvilebenk. Hvem vil vel ha et spøkelse i omgivelsene når det er trivsel som skal prege. Det ble mobilisert. Men spøkelser lar seg visst vanskelig skremme og skremte tilbake, nok en gang. De unge skulle skremmes bort fra der de nettopp vil bo og de gamle må gå langt til benken.
Hva Jugendbebyggelsen betyr for byen vet alle, og husene har gjennom tidene nærmest blitt fylt opp av politikerros. De som ønsker å bevare og styrke vernet av den særpregede jugendbebyggelsen, sender ut fortettingsspøkelset og raserer en av de reneste jugendstilgatene i byen. Slike inkonsekvenser kan skape overtro, eller rettere sagt ikke blir til å tro. Spøkelset har visst ønsker, men ønsker det egentlig ikke. Slikt skaper like mye redsel som forakt.
Spøkelser har alltid vært populære skikkelser i historier. Dette spøkelset er elendig underholdning der det overvåker de grønne mulighetene gjennom to svarte hull. Spøkelser karakteriseres ofte som gjenferd. Vi må passe oss vi sentrumsboere, for i det høye tårnet bor «Åndenes makt». Hvem vet hvor de sender spøkelset neste gang. Vi får håpe fremtiden bringer flere klarsynte til bords.
-------------------------------------------
Har du noe på hjertet? Send innlegget ditt til debatt@smp.no.