Leserinnlegg

Litt om bokmål, valgfrihet og anna styggedom

Illustrasjonsfoto 

Meninger

Jeg har med en viss forundring registrert disputten og de innleggene som i den senere tid har vært knyttet til mulig innføring av nynorsk som administrasjonsspråk i den nye storkommunen «nye Ålesund» - versus videreføringen av den språknøytrale kommunen.

Det jeg stusser spesielt på, er den trangen nynorsktilhengerne hele tiden har vist til å ville sette nynorsk og bokmål opp mot hverandre som alternativer.


Noen påstår at man frarøver folk den «sunnmørske identiteten» ved å ikke innføre nynorsk. Hvor får man det fra at denne identiteten er knyttet til bruken av nynorsk? Sagt på en annen måte; velger du bokmål så er du uten sunnmørsk identitet? Den sunnmørske identiteten er like lite knyttet til nynorsk, som den er knyttet til indremisjonens homoforakt, leikarring eller gammeldans.

I den språknøytrale kommunen vil ikke bokmål få forrang, og nynorsk settes til side, men begge formene sidestilles. Man lar det være opp til den enkelte å velge det man behersker best. Også kommunens ansatte. Slik vil man, som også Tor Løvland nevner i sitt innlegg 06.08.2019, kunne få fokus på innhold i tjeneste og ikke form, og bidra til en best mulig kommunal tjeneste, til beste for kommunens brukere.

«Nye Ålesund» trenger ikke å bli en bokmål-kommune. Heller ikke en nynorsk-kommune, - men være en språknøytral kommune, med de muligheter dette gir.


Det har vært og er fortsatt tilgjengelig maler på begge skriftspråk i kommunen.

Man bruker som argument for nynorsk, at den største andelen brukere, når de kan velge mellom to maler, da velger bokmål, og ikke nynorsk, og at nynorsk med det faller gjennom. Er det i det hele tatt et argument for nynorsk?

I så fall et argument hinsides all fornuft.

Man velger det man er komfortabel med og behersker best. Det har jo ingen forankring i fornuften å skulle pålegge de samme språkbrukerne å måtte velge annerledes enn det man selv behersker, - kun av sympati eller tvang.

På samme måte har det ingen forankring i fornuft eller demokratiforståelse å innrette 88% av befolkningen i den nye storkommunen etter hva 12% av befolkningen ønsker eller måtte foretrekke.


I et velfungerende demokrati råder flertallsdemokratiet – et balansert flertall som borger for at ytterliggående grupper ikke slipper til i større grad enn deres beskjedne tilslutningsgrunnlag tilsier. Det gir samfunnet et trygt og stabilt styringsgrunnlag. Slik også i kommunene, og i de aller fleste sammenhenger i samfunnet ellers. Men man kan på en fornuftig måte ta hensyn til mindretallet og særgruppers interesser. Men vi kan ikke være offer for mindretallets diktatur.

Det er mulig at kommunens nettsider kan være på nynorsk? At man opprettholder de valgfrie malene på begge målformer?

Jeg forstår at språkdebatt og språkpolitikk er noe som får blodet til å bruse, og følelser til å svinge ved Åsentunet, i ulike mållag, og hos deres trofaste venner. Kanskje også hos meg. Men man kan ikke velge seg en så konservativ argumentasjonsrekke - så fjernt fra alle demokratiske og inkluderende frihetsprinsipper, at det ellers får Taliban til å fremstå som både tolerant, kompromiss-søkende og lett skøyeraktig til sammenligning...


Når Arbeiderpartiet tar til orde for at språklig mangfold og frihet er verdier, så bør man også ta konsekvensen av det, og la den enkelte også få frihet til selv å velge - i en språknøytral kommune.

-------------------------------------------

Har du noe på hjertet? Send innlegget ditt til debatt@smp.no.

Her finner du alt meningsstoffet på smp.no!