Milleniumsgenerasjonen foretrekker alkoholfrie alternativer framfor alkohol i jobbrelaterte sammenhenger. De begrunner det heller ikke med at de kjører eller er gravide, de vil velge selv. Trenden er økende over hele Europa, ifølge Financial Times.

De er ikke avholds, men Sober Curious – eller edru nysgjerrige om du vil.

Forskning fra både inn og utland, viser at unge arbeidstakere drikker langt mindre enn den eldre generasjonen. Mellom 1996 og 2018 gikk andelen av ungdom i Oslo som oppga å ha drukket seg fulle det siste året ned fra 42 prosent til 25 prosent. Unge menneskers alkoholforbruk faller kraftig i mange land, særlig i Vest-Europa og Nord-Amerika. Foreløpig har ikke forskerne funnet et entydig svar.

I første halvdel av 2019 gikk alkoholsalget hos Vinmonopolet ned, mens salget av alkoholfrie produkter gikk opp med 6,9 prosent. Forskerne tror på økt fokus på helse og velvære som årsak til trenden. Det er hipt å være sunn.

Kanskje er unge mennesker vanvittig lei bruken av alkohol blant fuktige foreldre og besteforeldre? De over femti har økt alkoholinntaket sitt betraktelig, sammenlignet med 20-30 år tilbake. Andelen unge med innvandrerbakgrunn (som selv er innvandrere eller er barn av to innvandrere) er også en del av svaret. Vi lever i et flerkulturelt samfunn, det påvirker også alkoholkulturen vår.

Et betimelig spørsmål er da hvordan framstår arbeidslivet i dag for de som er på vei inn i arbeidslivet – eller som er helt nye? Lar dagens unge seg fremdeles lokke av mat og gratis alkohol? Og hvordan tenker unge arbeidstakere at alkohol, rus og spill er forenelig med et arbeidsliv?

Ifølge Financial Times har etterspørselen etter arrangementer med gode alkoholfrie alternativer økt fra ti til femti prosent det siste halvannet året – og det er den yngre garde som etterspør noe annet enn rølpete firmafester og fulle kolleger. De mener trenden henger sammen med ønsket om å velge selv. Ikke ulikt fleksitarianere – de som stort sett holder seg til vegetarmat, men som av og til spiser kjøtt eller fisk.

Dette er også noe som bekreftes i våre møter med unge arbeidstakere i norsk arbeidsliv. De ønsker å velge selv og å definere sin egen alkoholbruk. De velger gjerne et alkoholfritt alternativ den ene dagen og et glass vin den andre. Våre erfaringer fra blant annet Arendalsuka i år under en debatt med ungdomspolitikerne, viser likevel at det fortsatt er et stykke å gå før alle opplever det greit å si nei.

Det nye fenomenet NoLo, som står for «No Low», som igjen betyr ingen eller lavt alkoholinnhold, tar markedet med storm. Flere bryggerier her i Norge melder om kraftig økning i omsetning av alkoholfri øl og viser til at det både er blitt en trend og at det er mer akseptert blant unge å drikke alkoholfritt. I Storbritannia har selskaper som Seedlip og Dry Drinker som begge har spesialisert seg på alkoholfrie alternativer – eller såkalte innovative produkter – altså alkoholfrie alternativer som ikke er brus, økt kraftig. I Oslo er det en økende etterspørsel etter lav-alkoholdrinker og alkoholfrie alternativer på barer. Spesielt på fredager og lørdager. Og i Oslo tilbyr flere finere restauranter to drikkemenyer til maten; én med alkohol og én uten.

Høyt inntak av alkohol og karriere er ingen god kombo. Det har unge arbeidstakere forstått – og slik sett er de nok en gang trendsettere; denne gangen for en mer ansvarlig drikkekultur. Av og til er alkohol godt og passende, andre ganger ikke. De har skrudd av alkohol-autopiloten i sosiale situasjoner.