Kronikk:

«En skikkelig søppelsak»

Kan vi tenke oss en verden uten søppel? Kan vi greie å nyttiggjøre de samme ressursene igjen og igjen på stadig nye måter? Det er på tide med en skikkelig søppelprat.

HVERDAGSTIPS: Miljøprofessor Annik Magerholm Fet har skrevet denne kronikken sammen med forsker Erlend Homme Falklev. De kommer med sju hverdagstips for å hjelpe miljøet.  Foto: Staale Wattø

Meninger

Du kjenner situasjonen. Du er på kjøkkenet hos noen venner på en annen kant av landet. I hendene har du en tom majonespose og løkskall. Snart myser du inn under kjøkkenbenken, og lurer på: Hva er riktig bøtte? Er det meningen at vi må vaske majonesposen først? Sorteres den som plast?

Vi har kildesortert søppel i en årrekke nå, men fremdeles er det mange av oss som går halvhjertet til verket – eller søppeldunken. Vi har alle hørt historier om at det ikke er noen vits i å sortere søppel – for alt forbrennes likevel. I tillegg har vi hørt at plastavfallet blir transportert rundt land og strand til et sorteringsanlegg i utlandet, og at vinninga dermed går opp i spinninga.

En privatsak og et samfunnsanliggende

Avfallshåndtering angår oss alle, både som privatperson og som jordboer. Vi har alle sett skrekkbildene av dyreliv i havet ødelagt av plast. Forsøplingen er også en trussel mot mennesker. Mikroplast er ett av de siste års nyord.

Derfor er søppel noe både politikeren, samfunnsplanleggeren, industrilederen, forskeren og forbrukeren må, skal og bør være opptatt av og gjøre noe med.

Spørsmålet er hvordan?

1. Kjøp mindre. Det viktigste virkemiddelet vi har er å kutte forbruket. Tenk deg om før du kjøper noe nytt. Kanskje kan denne listen føre til at noe vi ønsker å kjøpe ikke lenger er nødvendig.

2. Utnytt mer av maten. Hvis alle spiser opp maten sin, blir det mindre å hive i avfallet. Nordmenn kaster store mengder med fullt spiselig mat hvert år. Alle må bidra og ta ansvar for å redusere eget matsvinn. Grønnsaksrester, rekeskall og kjøttrester kan man koke kraft på.

3. Del mer. Deling fører til mindre behov for produkter. Gradvis har vi blitt mer åpne for delingsøkonomi ved å dele kontorplass, bil eller gressklipper. Ved å dele på enda flere ting, kan vi redusere mengden avfall.

4. Gjenbruk mer. Alle kan bidra til en mer bærekraftig hverdag ved å se på eget forbruk, og kjøpe mer brukt i stedet for nytt. Hvis nabogutten arver alpinutstyret du ikke trenger lenger, reduseres søppelberget. Kabeltrommelen kan få nytt liv som stuebord og gamle gardiner kan bli flotte duker.

5. Reparer mer. Om vi reparerer ødelagt utstyr, går forbruket ned. Gå til skomakeren, fiks mobilskjermen, ta service på symaskinen i stedet for å kjøpe en ny. Mestringsfølelsen som følger med er ren bonus.

6. Puss opp mer. Sunnmørske kvalitetsmøbler varer i generasjoner. Trekk opp, sandblås, mal og puss opp for å gjenskape gammel storhet.

7. Resirkuler mer. Resirkulering fungerer. Her blir ressursene i avfallet råstoff til andre produkter, og erstatter bruk av nye materialer. Avfall som går til materialgjenvinning fører til reduserte klimagassutslipp, selv om transporten er betydelig.

Punktlista kan legge til rette for det vi kaller sirkulær økonomi. Etter at forbrukeren har gjort sitt, er det selskapene som er ansvarlige for at ressursene utnyttes på best mulig måte. Det handler om kretsløpet. Det som blir resirkulert får nytt liv som biogass, ny glass- og metallemballasje, plastposer, hagemøbler og annet. Resten vil bli utnyttet ved energigjenvinning og omgjort til fjernvarme i ålesundregionen. Det er dessverre ikke mulig å gjenbruke eller gjenvinne alt, så derfor er det viktig at forbrenningsprosessen er effektiv, at farlige stoffer tas ut av kretsløpet, og at gevinsten i form av energi blir forvaltet godt.

Storsamfunnet kan bidra med kampanjer og andre tiltak som kan styre handlemønsteret vårt i riktig retning. Samtidig ser vi motstridende interesser, for eksempel mellom handelsstandens behov for profitt og samfunnsmålet om et mer bærekraftig forbruksmønster. Men det er opp til oss å endre vårt eget handlemønster, og utvikle vår evne til å dele, gjenbruke, reparere og resirkulere.

Kommune, næringsliv og NTNU er sammen om dette

28. november avsluttet vi et prosjekt som heter Smart Sirkulær By. Det har vært et samarbeid mellom NTNU, ÅRIM, Ålesund kommune, Bingsa Gjenvinning og Tafjord Kraftvarme AS. I prosjektet har vi analysert hvordan avfallssituasjonen vil være i 2030 for å finne smarte løsninger for fremtiden. I tillegg har vi brukt visualiseringsteknologi for å vise omverdenen hvordan forskning kan brukes i praktisk planlegging. Prosjektet har også en opplæringspakke i nettopp sirkulær økonomi.

7. november åpnet FNs framtidslab ved Campus Ålesund. Dette er et samarbeid mellom rundt 30 aktører der nye Ålesund kommune er i førersetet for å få fart på en bærekraftig region. 5. desember kommer konstituert NTNU-rektor Anne Borg til byen for å åpne Bærekraftsdagen ved NTNU i Ålesund. Denne dagen skal vi ha fokus på det overordnede bildet. Bare da kan sirkulær økonomi implementeres i offentlige og private virksomheter. Ved NTNU etablerer vi et etter- og videreutdanningsprogram på området. Det grønne skiftet skal kunne gi konkurransekraft.

Men tilbake til de hjemlige søppeldunkene. Når vi funderer på hva som skal i hvilken dunk, skal vi være trygge på at innsatsen ved kjøkkenbenken er viktig og riktig. Samarbeid om punktene i listen ovenfor skal gi løsninger som bidrar til lønnsomhet i det sirkulære kretsløpet.

-------------------------------------------

Har du noe på hjertet? Send innlegget ditt til debatt@smp.no.

Her finner du alt meningsstoffet på smp.no!