Skal nye Ålesund bli en nynorskkommune eller være språknøytral, slik gamle Ålesund har vært? Lite engasjerer så mye som en real språkdebatt. Sjelden har jeg opplevd et lignende engasjement som rundt valg av skriftspråk i den nye kommunen. Leserinnleggene fra begge leire har vært mange og til dels krasse i ordbruken. Nesten daglig denne høsten har det bare i denne avisa vært ett eller flere debattinnlegg. Også i kommentarfeltene har språkkrigen herja. Når folk rir sine språklige kjepphester, er det god underholdning for oss som har et litt mer pragmatiske syn i språkstriden.
En stemme
Kommende torsdag skal avgjørelsen falle. De nyvalgte politikerne i det nye kommunestyret i Ålesund, 77 i tallet, skal bestemme språkdrakta til den nye kommunen. Ifølge en undersøkelse gjennomført av Sunnmørsposten blir det ei spennende avstemming. Trolig vil 39 stemme for nynorsk og 38 for språknøytralitet. Med andre ord kan en eneste stemme avgjøre, til fordel for nynorsken.
Flere politikere som sjøl bruker bokmål kommer til å stemme for nynorsk, fordi partipisken krever det. At kun en av Arbeiderpartiets 16 representanter i kommunestyret svarte på undersøkelsen, sier alt om hvor betent språkstriden er. Plutselig er det politisk ukorrekt å være bokmålstilhenger og trolig vil mange stemme mot egen overbevisning.
At språkdebatten koker viser også det store engasjementet i kommentarfeltet på Sunnmørspostens facebook-side når saker som omhandler språkvalget legges ut. Dette er ikke vitenskap, men en rask opptelling viser at kanskje så mye som 90 prosent av dem som kommenterer sier ja til en språknøytral kommune.
Side om side
At nynorsk og bokmål lever godt side om side, mener jeg vi i Sunnmørsposten er et godt eksempel på. Som hovedregel skriver vi bokmål fra Ålesund og nynorsk fra kommunene Skodje, Ørskog, Haram og Sandøy. Det vil vi fortsette med også i nye Ålesund kommune, uavhengig av hva politikerne bestemmer seg for på torsdag. Vi lar oss selvfølgelig ikke diktere av et kommunalt vedtak.
Slik blir det også for innbyggerne i den nye kommunen. Ingen kan tvinges til å skifte skriftspråk, og alle skal kunne velge fritt om de vil bruke nynorsk eller bokmål. Når det stemmes i bystyresalen på torsdag er det kommunens administrasjonsspråk det handler om.
Hvorfor har dette blitt en så stor sak da?
Symbolsak
Takket være mektige våpendragere har nynorsk skriftkultur rike tradisjoner, ikke minst på Sunnmøre. Dette har jeg respekt for. Men språk handler om identitet, også for oss bokmålsbrukere. Dersom en enslig stemme skal avgjøre et for mange viktig valg, mener jeg det er uheldig – uavhengig av om det blir nynorsk eller språknøytralitet. Språkvalget har blitt en så viktig symbolsak at det krever solid forankring i den nye kommunen. Så langt har ingen klart å bygge fundamentet.
Det skal være plass til både ålesundere og ålesundarar i den nye kommunen, lover ordføreren, og jeg tror henne på intensjonen. Men da er ikke nynorsk vegen å gå, i alle fall ikke dersom valgfriheten skal oppleves som reell – også blant oss som er født og oppvokst i gamlebyen.