Totalt ble det eksportert sjømat for 107,3 milliarder norske kroner i 2019, en økning på 8,3 prosent i verdi. Det var den høyeste eksportverdien som noensinne er registrert. De siste 10 årene har eksportverdien av norsk sjømat økt med over 50 milliarder, tilsvarende en årlig vekst på nærmere 8 prosent. Det er imidlertid grunn til å tro at 2020 blir nok et rekordår og at sjømateksporten vil passere 110 milliarder kroner i år.

Makro

Fordi eksportverdien i norske kroner har vært et mye brukt mål på utviklingen i næringen, er det naturlig at kronekursen har betydning for verdiutviklingen. Markedet forventer en sterkere krone mot både euro og dollar i andre halvår og de siste ukene har vi sett at kronen har styrket seg noe. En sterkere krone vil ha en negativ effekt på eksportverdien og lønnsomheten, særlig for oppdretter og flåte. På lang sikt lever industrien og eksportørene i større grad av marginer og er mindre påvirket av valutaen. En viktig gevinst for industrien er imidlertid at lønnskostnadene relativt til konkurrentene faller når kronen svekkes, slik at konkurranseevne deres styrkes.

Laks

Laksen vil være motoren i sjømateksporten også i 2020. Kontali forventer en økning i tilførselen av laks både globalt og fra Norge på rundt 4 prosent, mens Nordea Markets forventer stabile priser i norske kroner. Dermed vil det være både en verdi- og volumvekst i lakseeksporten neste år. Særlig spennende blir det å se på veksten utenfor de tradisjonelle laksemarkedene i Europa, USA og Japan.

Havforskningsinstituttet sin risikorapport peker på fotavtrykket til lakseoppdrett, ytterligere genetisk endring hos villaksen som følge av rømt oppdrettslaks og velferden til rensefisken som sentrale utfordringer for tradisjonell oppdrett. Høye laksepriser og påfølgende gode lønnsomhetstall har økt interessen for og investeringene i landbasert oppdrett. De neste årene vil vi få større kunnskap om tilførselen fra de ulike investeringene som er gjort de siste årene. Landbasert oppdrett vil potensielt kunne løse noen av utfordringene til tradisjonell oppdrett, men dersom tilbudsveksten blir større enn etterspørselsveksten, vil lakseprisene falle.

Hvitfisk

Økte torskekvoter i 2020 vil trolig ha en positiv effekt på både fangst- og eksportverdien. Tilbudsøkingen og forventninger om en noe sterkere krone vil imidlertid medføre at prisene beveger seg tilnærmet sidelengs. Vi tror imidlertid at økt etterspørsel etter skrei og en fortsatt svak krone rundt årsskiftet vil medføre rekordhøye førstehåndspriser på torsk i begynnelsen av januar. Likeledes er været med å redusere landingsvolumet med mye vind og nedbør. Klippfisk og tinte fileter vil fortsatt være viktige volumprodukter av torsk, samtidig som den produktutviklingen vi har sett med utgangspunkt i torsk er positiv for prisbildet.

Pelagisk

Makrellkvotene øker med 40 prosent i år. Økte volum medfører mindre konkurranse om råstoffet og en lavere andel makrell til de best betalende markedene i Asia. Det vil naturlig senke prisen per kilo til både fisker og eksportør. Allikevel er det grunn til å tro på økt verdi eksportverdi som følge av økte kvoter og rekordhøye fangstinntekter.

Fordi Norge ensidig har økt sin andel av totalkvoten på norsk vårgytende sild blir kvotenedgangen mindre enn først antatt. De norske sildekvotene faller med seks prosent til 511.000 tonn i 2020, inkludert Nordsjøsild. Filetmarkedene i Tyskland, Polen og Litauen er de best betalende sildemarkedene, men en «ubalanse» i markedet vil fortsatt bidra til lavere priser enn i perioden 2011–2016. Prisene i både konsum og mel- og oljemarkedene vil påvirke andelen sild som går til konsum inneværende år. I fjor gikk nærmere 40 prosent av Nordsjøsilda til mel og olje.

-------------------------------------------

Har du noe på hjertet? Send innlegget ditt til meninger@smp.no.

Her finner du alt meningsstoffet på smp.no!

Finn-Arne Egeness, Nordea Bank Foto: presse