Nordland fylkeskommune bøyer nå av etter massiv kritikk mot økt ferjepriser i fylket. Fylkesrådet varsler at noe av takstøkningene i vil bli reversert. Det vil ikke skje i Møre og Romsdal. Fylkesordfører Tove Lise Torve sier det ikke er aktuelt å reversere prisøkningen fylket vedtok rett før jul.

Grepet Nordland nå gjør vil øke presset på fylkespolitikerne i Møre og Romsdal, samtidig som det tar noe lufta ut av det såkalte ferjeopprøret. Vi vil tro at samferdselsminister Jon Georg Dale er ganske fornøyd med det som skjer i Nordland. Hans budskap har hele tiden vært at billettprisene på fylkesvegferjene er fylkenes ansvar.

Det ansvaret tar nå Nordland fylkeskommune.

Problemet til Møre og Romsdal er at de ikke har økonomiske handlingsrom til å gjøre det som Nordland nå gjør. Fylkesordføreren sier til NRK Møre og Romsdal at «Nordland har et helt annet utgangspunkt enn Møre og Romsdal og kan kutte i egne budsjett på en annen måte enn oss. De bruker langt mer penger på administrasjon enn oss. Vi har vært nødt til å kutte i videregående skoler, i kultur og i vedlikehold av vegene».

Det er i beste fall bare en del av forklaringen. En rask kikk på økonomiplanen til Nordland fylkeskommune viser at de i dag har en gjeld på rundt fire milliarder kroner. Denne gjelden skal økes til drøy fem milliarder i løpet av de neste tre årene. Det skjer mens fylket har betydelige midler i banken. I Møre og Romsdal er gjelden allerede opp i nær fem milliarder kroner, og vil de neste tre årene øke til åtte milliarder kroner, samtidig som de reservefondene fylket har risikerer å gå tomme. Både Torve fra Ap og Frank Sve fra Frp, sistnevnte er en aktiv deltaker i debatten om ferjeprisene, har stemt for hver krone i gjeldsøkning.

Dette er den store forskjellen på Nordland og Møre og Romsdal. Den høye gjelden, med påfølgende rentekostnader, fjerner mer eller mindre hele handlingsrommet i fylkesøkonomien i årene som kommer, og tvinger politikerne til å kutte i driftsutgiftene. Om fylkespolitikerne i Møre og Romsdal skulle gjort som Nordland nå gjør ville det bety nye runder med kutt i de videregående skolene, eller å bruke å Frp-modellen som innebærer en avvikling av store deler av kultursektoren som fylket har ansvaret for. Ingen av de to alternativene framstår som særlig attraktive eller sannsynlige.

Og med det grepet Nordland har gjort har ikke muligheten for mer penger fra staten økt. Snarere tvert imot.