Stortingsrepresentant Torstein Tvedt Solberg (Ap) bør lyttes til! I et tankevekkende innlegg i en Osloavis er han bekymret for de estetiske fagene i skolen, og spesielt sang. ”Det bør synges mer julesanger i skolen” er hans spissformulering, Han viser til at sang utgjør viktige deler av kulturarven, at vår felles sangskatt binder oss sammen i arenaer som dåp, bryllup og gravferd. Det er mentalhygiene: gledesutbrudd, lengsel, trøst, utfordring. Einar Gerhardsen sa det slik: ”Man synger i sorg og man synger i glede, men aldri når man har ondt i sinne.”

Jeg ønsker å supplere Tvedt Solbergs viktige tanker med et perspektiv som forskning – og erfaring – har avdekket: Sanger, melodier og tekster som vi har lært og brukt, som er blitt en del av oss, som vi ikke bare kjenner, men kan, de er der, helt til det siste. De forsvinner ikke om synet svikter, hørselen blir dårligere og hukommelsen ikke er som før. De er blitt en uløselig del av personligheten, som vi har med oss helt til det siste. Og det er en lett byrde!

Vi vet at sykdommen demens i forskjellige variasjoner rammer mange. Det er fortvilende når demenspasienter ikke lenger kjenner sine nærmeste, når pleiebehovet er stort og mange mentale og fysiske funksjoner svekkes og kanskje blir helt borte. Det kan virke som om de har mistet det meste. Men ikke alt! Min tante fikk tilbringe livskvelden på et omsorgssenter. Verken pårørende eller pleiere hadde hørt henne si noe på et år. Hun hadde mistet evnen til å snakke. Jeg besøkte henne siste julen hun levde. Det var ikke så enkelt å kommunisere, så jeg satte meg til pianoet og begynte på ”Jeg er så glad hver julekveld”. Da kom det liv i tantes ansikt. Hun sang med! Alle versene! Dette var en skatt ingen demenssykdom kunne ta fra henne!

Tantes julesang er ikke enestående. Jeg kjenner til mennesker som har spilt piano hele livet, som nå virker ”bortreist” eller apatiske, men som nynner med på kjente melodier. Det er ikke en gang utenkelig at de kan finne fram til sin gamle yndlingsmelodi når de settes til pianoet.

”Det lyser i stille grender”, ”Hvor hen du går i li og fjell” og ”Alle fugler” må synges og synges til de bare er en del av oss! Skoleministeren må ta en prat med Helseministeren! Å stable bort sangen i skolen og dermed frata dagens unge generasjon muligheten til å samle en overordentlig verdifull skatt til livskvelden, er rett og slett et ran. De mister en skatt som varer utover PC-tasting og Twitter-kommentarer og dypdykk i matematikkens vidunderlige verden. Takk til Torstein Tvedt Solberg og Arbeiderpartiet som slår et slag for julesanger og barnekor! Det skulle bare mangle at ikke de andre partiene også sier klart fra om at sangen må tilbake i læreplanene!