6. desember publiserte Ingebrigt Austnes en kommentar i Sunnmørsposten med tittel «Kven er elefanten i rommet?». Elefanten refereres til oss som ønsker å gifte oss i kirken. Både for det rent juridiske og for anerkjennelse om vi også er Guds barn. For å gjøre det helt klart, jeg er noe overvektig, men jeg er fremdeles et menneske. Ikke en elefant som Austnes bruker som metafor om oss.
«Kven er elefanten i rommet?»
Austnes bruker flere ord som viser et menneskesyn som for meg er helt hinsides, siden jeg er homofil. Han starter med en «Homofil i aksjon i kyrkjerommet». Hvilken konkret aksjon han mener kommer ikke frem i kommentaren. Men lenger ned i den står det noe om seksualitet og tiltrekning mellom to av samme kjønn. Jeg er enig med Austnes at homofile i aksjon ikke har så mye i kirken å gjøre.
Austnes bruker flere ganger noen for meg flere underlige uttrykk. Han bruker for eksempel ideologi som begrep om oss homofile. Han til og med betegner oss som en konstruksjon.
Austnes argumenterer også med Bibelens absolutte sannhet, en sannhet som ble skrevet i en litt annen tid enn den vi lever i dag. Når da Austnes påpeker Bibelens ord om at Gud «skapte menneske til mann og kvinne», så sa hen vel ikke samtidig hvem som skulle gifte seg med hvem.
Austnes viser en svært liten forståelse for oss mennesker. Jeg har flere personlige erfaringer fra mennesker som har flyktet fra sitt hjemland fordi de har et annet kjønnsuttrykk enn det vi er vant med. For det meste menn som ble eller stod i fare for å bli voldtatt i hjemlandet, eller bli drept på grunn av sin feminitet. Å kalle dette for en skeiv ideologi er direkte smålig av en utdannet mann i et fritt og åpent Norge.
Det siste Austnes påpeker er at vi skeive får en raus, statlig støtte. Han nevner ikke hvor mye penger som staten gir til kirken i løpet av året. Det eneste Austnes med dette oppnår er en økt sekularisering ved at folk venner seg bort fra kirken.
-------------------------------------------
Har du noko på hjartet? Send eit innlegg til meninger@smp.no