Dårlige valgresultat, innvandrings- og asylpolitikk og bompenger er saker som har utløst krav om at Frp må forlate regjeringen. Dagsavisen har laget en oversikt og et google søk viser at representanter som Christian Tybring-Gjedde, Per-Willy Amundsen og Carl I. Hagen er de som har vært raskest på avtrekkeren med krav om at det berømte begeret er fullt. Også tidligere Frp-representant fra Møre og Romsdal, Oskar Grimstad, har vært ute og luftet tanken om en exit fra regjeringen.

Etter valget i høst var både Hagen, Tybring -Gjedde og Amundsen ute med krav om at Frp måtte ut av regjeringen.

Under flyktningkrisen i 2018 var Hagen igjen ute med krav om å true med regjeringskrise dersom Norge tok imot nye flyktninger som hadde kommet til Europa over Middelhavet.

Siv Jensen og Frp under møte på Stortinget om de skal være en del av regjeringen etter at en IS-kvinne og hennes datter har blitt hentet hjem fra Syria. Foto: FREDRIK SOLSTAD, VG

Raslet med sablene

Under mistillitsforslaget mot Sylvi Listhaug i 2018, etter hennes berømte Facebook posting on IS-krigere, sa Siv Jensen at partiet var rede til å gå ut av regjeringen.

I spørsmålet om å ta mot flyktninger fra Syria i 2016 var både Tybring-Gjedde og daværende nestleder Per Sandberg ute å raslet med sablene om at de kunne bli regjeringskrise.

Etter lokalvalget i 2015 var Oskar Grimstad og Jan Arild Ellingsen ute og stilte spørsmål om Frp var tjent med å fortsette i regjeringen.

Dette er noen av eksemplene. Og som vi ser er det slett ikke nytt at stortingsrepresentanter fra Frp går ut og krever partiet ut av regjering.

Det som skiller dette opprøret fra tidligere er hvem som nå melder seg på med krav om at en må ut. Denne gangen kommer ikke kravet om å gå ut av regjering kun fra folkene rundt Per-Willy Amundsen og Tybring- Gjedde. Det skaper trøbbel for en presset Siv Jensen. Det øker også muligheten for at dette er mer enn et spill for å få mer gjennomslag i regjeringen.

Det har lenge blitt murret nedover i rekkene. På siste landsmøte ble det pratet mye i gangene og i baren. Lite av det kom til overflaten, men mange mente partiet var i ferd med å miste sin identitet. Manglende gjennomslag innen asyl- og innvandringspolitikken og bompenger var det som skapte den største irritasjonen.

Sve ut mot Erna

Mange av de profilerte fylkeslederne har holdt seg i ro lenge. Det sprakk for alvor under bompengestriden før valget i fjor. Da ble fylkesleder i Møre og Romsdal Frank Sve nærmest en opprørsgeneral. Han er, sammen med flere andre fylkesledere, også denne gangen høyt på banen, men vil neppe spille samme rolle i den videre prosessen som han gjorde i august i fjor. Sve gir opprøret sin fulle støtte og karakteriserer hele regjeringen som grå og kjedelig. Litt pussig at det kommer fra en fylkesleder som har ikke mindre enn fire statsråder fra eget fylke og eget parti i sentrale posisjoner i den omtalte grå og kjedelige regjeringen.

Det en også ser er at misnøyen internt og kravene om å forlate regjeringen har økt kraftig i styrke etter valget i 2017. Det er åpenbart at utvidelsen av regjeringen til å omfatte både Venstre og KrF har gjort at Frp trives langt dårligere. Det var mye lettere for Frp å få vist fram sine seire når de kun hadde Høyre å forholde seg til i regjeringen. At mange av sakene Frp fikk gjennomslag for i mindretallsregjeringen med Høyre ble nullet ut av Venstre og KrF i Stortinget, var det få av velgerne som fikk med seg.

Det gjorde livet enklere for Frp, noe det gode valget partiet gjorde i 2017 også viser. Nå sitter de i regjering der strekken i laget er lang. I miljø- og innvandringspolitikken, kanskje vår tids viktigste saker, utgjør Venstre og Frp noe nær de politiske ytterpunktene. Det har Erna Solberg fra første dag slitt tungt med å forene.

Tøffere Erna

Men det kan se ut som at hun denne gangen ikke har tenkt å være like ettergivende overfor Frp som hun var under bompengestriden. Torsdag gikk Solberg ut og gjorde det klart at det ikke var grunnlag for å gjøre store endringer i Granavolden-plattformen. Det kan være et signal om at hun er villig til å slippe taket i Frp og erkjenne at hennes drøm om et bredt borgerlig samarbeid ble kortvarig.

Skjer det vil Erna Solberg etter alt å dømme fortsette som statsminister i en mindretallsregjering sammen med Venstre og KrF. En konstellasjon som KrF og Venstre har omtalt som sin drømmeregjering. Det brede gliset fra Venstres Abid Raja som da venter vil få det til gå kaldt nedover ryggen på mange i Frp. Så kaldt at vi tror partiet vil tenke seg om både en og to ganger til før de smeller igjen døra til et videre liv i de forlokkende regjeringskontorene.