Meninger:

Barna brukt som pressmiddel

Preben Dimmen., kommunestyrerep for Høyre, Ålesund  Foto: Privat

Meninger

I lederartikkelen Sunnmørsposten 16. januar, mener man at Regjeringen var villig til å «kynisk ofre livene til uskyldige, norske barn» om de etterkom Fremskrittspartiets krav. Videre formuleres det at partiet ønsker å «ofre et alvorlig sjukt barn på alteret for en streng innvandrings- og flyktningpolitikk». Sunnmørsposten kler seg naken og viser tydelig politisk slagside når de hopper bukk over sentrale fakta i saken og heller prioriterer angrep på en Frp-stråmann. Som Høyremann med lojalitet overfor sannhet, og antipati mot idioti, kjenner jeg meg obligert til å forsvare dem.


Sunnmørsposten mener:

«Utgangsdøra står åpen, Frp»


Regjeringens posisjon var at barnet enten skulle motta lokal behandling eller hentes til Norge, uten følge av moren. IS-kvinnen var i ytterste konsekvens villig til å la sitt eget barn dø, av egoistiske hensyn. Barnet ble tilbudt flere alternativer for behandling, men moren fortsatte sitt spill med barnets liv som innsats. Enhver form for skyld i saken lå ene og alene på IS-kvinnen og hennes støttespillere i Norge. Norske myndigheter strakk ut en hånd, ikke bare én gang, men faktisk flere ganger.

Beslutningen om å iverksette en krevende og farlig utenriksoperasjon for å hente IS-terroristen og hennes to barn – som har blitt brukt som pressmiddel av henne – er tatt på et selvstendig, utenomrettslig, etisk-politisk grunnlag. Og det bryter med all fornuft. Samtlige partier på Stortinget har ønsket det angivelig syke barnet – som godt mulig faktisk er syk – sendt til Norge om det lider av alvorlig sykdom. IS-terroristens advokat har hittil nektet å bekrefte noe som helst om barnet. Det eneste vi vet er at verken UD eller Regjeringen har dokumentasjon på at barnet var syk da det ble hentet.

Det foreligger ingen rettslig obligasjon til å hente verken barnet eller IS-kvinnen hjem. Beslutningen om å innfri kravene hennes – og dermed sette presedens for fremtidige forhandlinger og knefall for terroristers krav – var av Regjeringens egen frie vilje, og en snuoperasjon som bunnet i moralsk posering, dårlig dømmekraft og speilvendt perspektiv. Dette er ikke bra for barn med norsk statsborgerskap i utlandet.

Tilbudet om å garantere medisinsk hjelp i utlandet er ikke noen rettslig obligasjon. Og i hvert fall ikke statsfinansiert hjemreise. Du hadde ikke fått det om du hadde skadet deg eller blitt syk på utenlandsferie. Dette skriver Utenriksdepartementet på Regjeringens sider:

«Det hender at norske borgere i utlandet forventer, og endog krever at norske myndigheter dekker utgifter til så vel lege- og sykehusbehandling som til hjemreise. Utenrikstjenesten har imidlertid ikke midler til disposisjon for slike formål. Utenriksstasjonene kan derfor ikke dekke kostnader eller garantere for utgifter til sykehus, hjemreise eller lignende med mindre det foreligger garanti fra den enkelte selv, pårørende, arbeidsgiver eller andre. Dersom ingen kan garantere for utgiftene, kan utenriksstasjonene i særlige tilfeller yte nødlidenhetslån.

(...)

Norske borgere som er utflyttet fra Norge har ikke rett på dekning av utgifter til medisinsk behandling, uavhengig av bosted, da de ikke lenger er medlemmer av folketrygden. (...)»

Likevel, har samtlige partier på Stortinget og i Regjeringen, inkl. Fremskrittspartiet, ønsket å tilby den uskyldige sønnen til IS-kvinnen hjelp, men under forutsetningen av at den enten fant sted lokalt (i eller utenfor leiren) eller i Norge, uten morens retur. Dette fortjener anerkjennelse, ikke pekefingeren fra godhetsposører som ikke evner å se større bilder og sammenhenger i politikk.

Nå har vi begått det store feiltrinnet at vi har satt presedens for forhandlinger med terrorister på deres egne premisser, og dermed svekket vår nasjonale sikkerhet. Vi har svekket fellesskapet i nasjonen ytterligere, og nettopp fellesskapet skal betale de millioner av kroner som det har kostet å hente IS-kvinnen hjem, og hva det vil koste å dra henne gjennom rettssaker og beholde henne – en landsforræder som utnytter rausheten vår – i velferdssystemet vårt.

Lederartikkelen til Sunnmørsposten virker i sin helhet som en bagatellisering av prinsipielle dilemmaer, IS-kvinnens forbrytelser mot menneskeheten, sikkerhetsrisikoen ved IS-kvinnens retur og knefallet fra våre myndigheter i forhandlingene med en terrorist. At Sunnmørsposten opp i alt dette klarer å lirke av seg en fordummende ondskapserklæring av Fremskrittspartiet, er mildt sagt skuffende.

Utover det, må partiet mitt Høyre ta lærdom av dette gedigne feiltrinnet. Vi skal tross alt være Stortingets eneste selverklærte konservative parti.

Og fanden om dette er konservativ politikk.