Leserinnlegg:

«180-200 millioner årsaker til fergekrisa»

Siden 2013 har kostnadene til fylkesfergene steget med 60 prosent, mens Høyre og Frp-regjeringen har økt tilskuddene med om lag en tidel.

Fergetrøbbelet lar seg ikke løse uten at regjeringa er villig til å finansiere opp et anstendig fergetilbud i Norge, mener Per Vidar Kjølmoen.  Foto: Staale Wattø

Meninger

Det er den reelle årsaken til fergekrisa i Kyst-Norge.

Fergekostnadene har steget langt raskere enn den generelle prisutviklinga de siste årene. Siden 2013 har kostnadene til drift av riksferger økt med om lag 140 prosent. Det har Høyre og Frp løst ved økte bevilgninger via statsbudsjettet. Hvert år.


Hareide inviterer fylkeskommunene til ferjedialog

Flere steder langs kysten er folk rasende over økte ferjepriser. Den ferske samferdselsministeren, Knut Arild Hareide (KrF), sier han hører protestene.


På samme tid har kostnadene til fylkesferger i Møre og Romsdal økt med om lag 60 prosent i re, Realveksten i fergeoverføringer har vært på om lag en tidel av dette. Det betyr at gapet mellom inntekter til drift av ferge og kostnader har økt dramatisk for fylkeskommunene.


Hvis en tar alle øremerkede inntekter til fergedrift i Møre og Romsdal – og legger på fergenes relative andel av de frie inntektene – må Møre og Romsdal fylkeskommune fremdeles bruke et sted mellom 180–200 millioner kroner mer på fergedrift årlig enn det Høyre og Frp er villige til å betale for gjennom inntektssystemet til fylkeskommunene. Situasjonen er tilsvarende i Nordland, Vestland og andre fergefylker. Her ligger den reelle årsaken til fergekrisa i Kyst-Norge.


Frps Frank Sve har lansert en rekke kreative avsporinger. Han mener penger til opera- og kulturhus eller tunnelsikringsmidler kan brukes til å finansiere fergene. Men Møre og Romsdal bruker i dag allerede 180–200 millioner kroner på fergedrift som vi egentlig skulle brukt på å bygge bedre skoler, bedre veier, tryggere tunneler – eller nye kulturhus. Da er det en relativt dårlig løsning at de sektorene som allerede skvises av økte fergekostnader skal skvises enda hardere. Møre og Romsdal er allerede det fylket i landet som har lavest andel av offentlige kulturmidler per innbygger.

Høyre har så langt vært opptatt av at fylkeskommunene må prioritere egne midler bedre, mens de har stemt ned alle forsøk i Stortinget på å øke fergefinansieringa. Forhåpentligvis vil tonen være en annen etter at distriktsminister Linda Hofstad Helleland har besøkt øyboere i Møre og Romsdal som nå rammes av prisøkningene. Alle forstår at det er uholdbart når en familie må betale opp mot 130.000 kroner i året for å komme seg på jobb.

Dette lar seg ikke løse uten at regjeringa er villig til å finansiere opp et anstendig fergetilbud i Norge. I tillegg bør regjeringa vurdere elbilfordelene på nytt. I dag er det slik at elbiler skal ha 50 prosent rabatt på fergebilletten. Fylkeskommunene har ikke anledning til å kutte i denne fordelen. Støtteordninger for nullutslippsbiler er bra, men en elbil tar akkurat like mye plass på ferga, og krever like mye energi å frakte over fjorden, som en bensin- eller dieselbil. Her har regjeringa mulighet til å ta et lite grep som vil bidra til mer rettferdige fergepriser uten at de må finne friske midler.