Fremskrittspartiets leder, Siv Jensen, sier hun ikke blir overrasket om partiets landsstyre vil lukke døra for framtidig samarbeid med KrF og Venstre. Det bør i grunnen ikke overraske så mange andre heller.

Partiets regjerings-exit har på flere måter synliggjort for alle hvilken avstand det er mellom nettopp disse to partiene og Frp. Klatringen på meningsmålingene etter bruddet understreker også hvordan kompromissene i regjering har tært på oppslutningen.

For Frp vil en klarere front mot Venstre og KrF både være god indremedisin og kunne lokke flere velgere. Problemet er at det kan bli lengre mellom de politiske gjennomslagene.

I NRKs Politisk kvarter mandag sa Jensen at hun tror landsstyret vil si nei til å prøve samarbeid med Venstre og KrF en gang til. Målt ut fra stemningen i partiet i dag er det ikke mye som tyder på at hun tar feil.

Spørsmålet er bare hvor hardt de smeller igjen døra. Det er også dette som i stor grad vil avgjøre hvordan valgkampen neste år vil se ut. Det er forskjell på å si at en regjering uten KrF og Venstre står øverst på ønskelista og å si at det er utelukket.

Er det utelukket, kan nemlig vegen tilbake til regjeringskontorene bli veldig lang. Overleverer dagens treparti-regjering fram til neste valg, kan ikke Erna Solberg gå til valg på et alternativ som ikke inkluderer KrF og Venstre.

Hun vil også bli nødt til å gjøre det som står i hennes makt for å sørge for at de gjør et så godt valg som mulig. Havarerer KrF og Venstre, havarerer også hennes drøm om å regjere videre. Isfront mellom noen av de fire borgerlige partiene gjør det ikke enklere.

Kristelig Folkepartis lange og smertefulle veg inn i regjering illustrerer dette tydelig. Landsstyret i Kristelig Folkeparti sa i sitt samarbeidsvedtak før valget i 2017 at et regjeringssamarbeid med Frp ikke var aktuelt. Det tok to år og en partikrise for å gjøre om på det.

Fremskrittspartiet vil kunne klatre betydelig i oppslutning fram til valget ved å fronte sine hjertesaker tydeligere enn de kunne gjøre i regjering. På de siste målingene har de lokket velgere både fra Høyre og Senterpartiet.

For dem som er fornøyde med høy oppslutning, er økt oppslutning belønning godt nok.

De som ønsker politisk gjennomslag ser imidlertid hvor mye partiet har fått gjennomført i løpet av seks år i regjering, og ønsker seg helt sikkert tilbake. De veit at det kan bli kostbart å stenge døra mot sentrum.