Romsdalsaksen AS har oversendt et brev til Samferdselsdepartementet vedrørende rapporten fra Statens vegvesen om alternative løsninger for kryssing av Romsdalsfjorden. Vår konklusjon i rapporten er at det ikke er grunn til å anbefale oppstart av ny konseptvalgutredning.
At interessegrupper engasjerer seg i arbeidet vårt er naturlig, og medvirkning er en viktig del. Det som imidlertid er uheldig, er en rekke påstander som vi mener gir et uriktig bilde. Vi har derfor behov for å belyse noen av de mest sentrale påstandene fra Romsdalsaksen.
«Statens vegvesen i Molde er inhabile i utgreiinga av Romsdalsaksen»
«Overdimensjonert og overpriset»
Vi hverken overdimensjonerer eller overpriser våre prosjekter. I planlegging av et prosjekt er det mange hensyn å ta. Vi har lagt til grunn forslaget fra Romsdalsaksen AS, men har i tillegg valgt å legge inn et lavt seilingsløp for skipstrafikk ved Sølsnes. Romsdalsaksen mener det er unødvendig med en seilingshøyde på 32 meter mellom Sølsnesholmene og Sølsnes, men bru uten seilingsløp vil uansett ikke alene redusere kostnaden for Romsdalsaksen ned til nivået for Møreaksen.
Konstruksjonene påvirker kostnadene, og prisen for alle flytebruene i rapporten baserer seg på arbeidet som er gjort i planleggingen av fergefri kryssing av Bjørnafjorden. Dette prosjektet er igjen basert på arbeidet som er gjort i planleggingen av Bergsøysundbrua og Nordhordlandsbrua. Vi har tilpasset dette til lokale forhold. Dette gjelder trafikkmengder, vind, strøm og skipstrafikk. Bruene som bygges skal blant annet takle tusenårsfloen som har kommet med «Elsa», som viser at høyeste mulige vannstand kan variere betydelig fra sted til sted.
Har vurdert flere alternativ for fjordkryssing
Alle kostnadsberegninger for bruer er gjennomført av de tre konsulentgrupperingene som har jobbet med Bjørnafjordkryssingen og egne ansatte fra daværende Region vest. Alle kostnadene er deretter kvalitetssikret av fagfolk i Vegdirektoratet. De har også kvalitetssikret de estimerte kostnadene for drift og vedlikehold av bruer og tunneler.
«Bryter med nasjonale føringer for stamveg»
Romsdalsaksen AS hevder videre at vi arbeider mot nasjonale føringer for stamveg. Det stemmer ikke. Vegvesenets arbeid med E39 Ålesund-Molde er i tråd med konseptvalget som regjeringen gjorde i 2014. Dette ble bekreftet gjennom det endelige trasévalget for E39 Digernes-Vik som Samferdselsdepartementet gjorde i juni 2019.
Det blir sagt at det er uttalte nasjonale føringer på at man skal unngå å bygge tunneler dersom det er mulig, og spesielt undersjøiske. Det er derimot slik at undersjøiske tunneler brukes når det gir et godt forhold mellom kostnad og nytte. Rv. 13 Ryfast, E39 Rogfast og E134 Oslofjorden er eksempler på nye prosjekter der det er vedtatt å bruke undersjøiske tunneler. Sistnevnte er vedtatt i Stortinget mot Vegvesenets anbefaling. Også for E39 Ålesund-Molde gir det best forhold mellom kostnad og nytte å bruke undersjøiske tunneler.
«Miljøversting»
Videre blir Møreaksen betegnet som en «miljøversting». Vegvesenet har i rapporten vært tydelige på at utslippene av klimagasser vil være mindre fra Romsdalsaksen enn fra Møreaksen. Over en periode på 40 år vil CO₂-utslippene fra transporten som bruker vegene samlet øke med 16 000 tonn for Romsdalsaksen og 47 000 tonn for Møreaksen. En raskere innføring av nullutslippskjøretøy vil redusere disse utslippene.
Det er bygging av vegen som gir størst utslipp. Også her kommer Romsdalsaksen best ut med 306 000 tonn mot 368 000 tonn for Møreaksen. Utslippene er altså betydelige for begge løsningene.
Statens vegvesen har som mål å kutte klimagassutslippene under byggingen av nye veganlegg med 40 prosent innen 2030. Både vi, entreprenørene og forskningsinstitusjoner jobber med å finne gode løsninger på hvordan vi kan redusere disse utslippene.
Galluper for stamvegen E39
Samfunnsnyttig prosjekt
Noen hevder at det ikke er samfunnsøkonomisk lønnsomt å bygge de store fjordkryssingene. Vegvesenet leverte 1. oktober 2019 en liste over aktuelle prosjekter til Nasjonal transportplan 2022–2033 til Samferdselsdepartementet. Tre store fjordkryssinger på E39, inkludert E39 Ålesund-Molde, kommer blant de 15 mest lønnsomme prosjektene i landet på denne listen.
Møre og Romsdal er landets nest største fylke målt etter fastlandseksport. E39 er ryggraden i transportnettet i fylket og knytter sammen de største byene og industristedene. Skal vi klare å opprettholde den store eksporten, må vi bygge fylket tettere sammen. Da kan vi ikke ha ferjer.
Analyser fra Transportøkonomisk institutt viser at selv om ferjene går hvert femte minutt, vil det ikke gi god nok framkommelighet. Dette gjelder også om vi utbedrer vegene på land og gjør ferjene gratis. Det er ferjefrie løsninger som best legger til rette for trafikken.
Næringslivet vil spare store summer på ny E39 Ålesund-Molde. Inntil én time spart reisetid hver veg vil kunne gi millioner i reduserte lønnsutgifter eller mulighet til å produsere flere varer eller tjenester de kan selge.
Utbyggingen av E39 mellom Ålesund og Molde med fergefri kryssing av Romsdalsfjorden er med andre ord et viktig virkemiddel for at vi fortsatt skal kunne ha et levedyktig næringsliv i Møre og Romsdal.
Har sett på nye løsninger for fjordkryssing: Denne løsningen anbefaler Statens vegvesen
Har vurdert flere alternativ for fjordkryssing
-------------------------------------------
Har du noe på hjertet? Send innlegget ditt til meninger@smp.no.