Fiskeriminister Geir Inge Sivertsen hevet lønn som statssekretær samtidig som han søkte om etterlønn fra jobben som ordfører i Lenvik i Troms. I tillegg har han sittet i styret i en rekke selskaper etter at han tiltrådte som fiskeriminister etter Harald Tom Nesvik. Sivertsen trakk seg først fra vervene da Dagens Næringsliv startet stille spørsmål rundt dem. Fra et av selskapene mottok han styrehonorar etter at han ble utnevnt til fiskeriminister. Ingen av styrevervene hadde Sivertsen ført inn i Stortingets register for politikernes økonomiske interesser.

I sum har vi en fiskeriminister i hardt vær. Dagbladet og Aftenposten legger nå fram dokumentasjon som viser at Sivertsen fikk sin første lønnsutbetaling som statssekretær 12. november i fjor, mens han søkte om etterlønn fra Lenvik kommune 24. november. I alt fikk han utbetalt 120.000 kroner i etterlønn på toppen av lønnen som statssekretær.

Dette er uryddig. En kan vise til at det også er begått feil hos administrasjonen i Lenvik kommune, men dette er først og fremst Sivertsens eget ansvar. Når du sier ja til politiske toppverv må en opptre pinlig korrekt i forhold til egen privat økonomi og i forhold til egen habilitet. Både i saken om etterlønnen og i saken om styrevervene framstår den nye fiskeriministeren med svak dømmekraft rundt sine egne disposisjoner.

Så vil noen kunne hevde at dette er småting. Noen hundretusener i etterlønn og et knippe styreverv i noen mindre selskaper i Troms. Men dette går på den tilliten vil skal ha til de som bekler våre fremste politiske verv. Vi står midt i en Nav-skandale der folk er dømt og straffet hardt for penger de hadde fått penger utbetalt urettmessig. Ettertiden viste at mange av dem var uriktig dømt. Da er det høyst problematisk at våre fremste politikere opptrer på en måte der det framstår som de forsøker tilsnike seg ytelser på toppen av de godt betalte vervene de sitter i.

Dette skaper politikerforakt og er det siste vi trenger i et stadig mer polarisert politisk klima.

Statsminister Erna Solberg har fram til nå lagt sin beskyttende hånd over Sivertsen og uttrykt fortsatt tillit til han som fiskeriminister. Hvor langt Solbergs tålmodighet strekker seg mens stadig nye sider ved Sivertsens opptreden blir offentlig kjent, gjenstår å se. Meningsmålingene viser at Solberg har problemer nok å hanskes med om hun ikke på toppen av alt må bruke tid og krefter på å forsvare en fiskeriminister åpenbart slumsete omgang etterlønn og styreverv.

Det er også en påkjenning å sende en statsråd på dør bare uker etter at vedkommende tiltrådte. Spørsmålet er om Solberg har så mange valg.