Psykolog Marit Johanne Bruset hadde et opprop i Sunnmørsposten 18. februar om at det er på tide å våkne opp når det gjelder barn og kjønnskorrigerende behandling. Artikkelen er så full av feil og påstander at jeg ser meg nødt til å korrigere og legge frem fakta fra OUS, Rikshospitalet.
Den medisinske diagnosen Transseksualisme «beskriver en situasjon der en person oppfatter å ha en kjønnsidentitet som ikke samsvarer med det kjønn vedkommende er tilskrevet ved fødsel» (OUS 2020). I mange sammenhenger kalles dette fenomenet for kjønnsinkongruens.
OUS, Oslo Universitetssykehus, Rikshospitalet, har landsdekkende funksjon for utredning og behandling av diagnosen. Dette betyr at barn og ungdom kan oppsøke helsesykepleier eller sin fastlege for å snakke om sine opplevelser. Ingen av disse setter i gang behandling utover samtale, gjør de det, utsetter de barnet for problem senere.
«På tide å vakne? Om barn og kjønnskorrigerande behandling»
Fastlegen henviser til spesialisthelsetjenesten lokalt, altså BUP eller Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk for en bred, videre utredning. Om de finner at indikasjonene fra hen selv kan stemme overens med de diagnostiske kriteriene, blir de henvist til Nasjonalt senter for transseksualisme for barn og unge (OUS 2020). Etter en lang utredning innenfor biologiske, psykologiske og sosiale utfordringer blir det så gjort en beslutning om behovet for kjønnskorrigering.
Er barnet i tidlig pubertet, når jenters bryst og gutters testikler vokser, starter en med pubertetsutsettende behandling. Denne er reversibel, altså en går tilbake til det normale hvis en ombestemmer seg. Denne form for behandling kan vare i et par år, da har ungdommen hatt litt tid på seg til å vurdere sin situasjon. I mellomtiden oppfordres en til å opptre som det kjønnet en opplever å tilhøre.
Når hen er 16 år, har en helserettslig alder til selvbestemmelse. Hvis en da fremdeles er helt bestemt på å skifte kjønn og er vurdert som mentalt stabil til å mestre de omskiftningene dette innebærer. Da kan en sette i gang en irreversibel behandling med hormoner, for jenter at klitoris vokser, får skjeggvekst og andre mannlige uttrykk. Mens guttene får bryster og penis og testikler minsker.
Denne form for behandling gjennomføres til personen er minst 21 år. Da har hen hatt flere år å vurdere sin egen livssituasjon og kan selv beslutte, i samarbeid med behandlingsteamet å gjennomføre en kjønnskorrigerende operasjon der kjønnsorganene blir endret til henholdsvis kvinne/mann.
På denne tiden er hen fullstendig klar over at ved gjennomført kirurgi, er det ingen vei tilbake.
Bruset misforstår totalt da hun påstår at dette nå skal bli et lavterskeltilbud på kommunalt nivå, der helsesykepleiere vil spille en sentral rolle i utredning og behandling. I høringsnotatet til Helsedirektoratet foreslås det et mer desentralisert tilbud, for å bygge opp flere sterke fagmiljøer. Sannsynligvis da i Bergen og Trondheim. Selve kirurgien skal fortsatt ligge til Rikshospitalet.
-------------------------------------------
Har du noe på hjertet? Send innlegget ditt til meninger@smp.no.