Få steder er Norges posisjon som maritim stormakt mer tydelig enn i Møre og Romsdal. Verftsindustri, leverandørindustri, rederier og tjenesteytende næring i regionen skapte verdier for rundt 15 milliarder kroner og sysselsatte over 12 000 personer i 2018.

Denne verdiskapingen kommer ikke av seg selv. Næringen har vært en driver i utviklingen av avanserte skip for offshorenæringen, og nå også for fremvoksende segmenter som ekspedisjonscruiseskip og avanserte fartøy for fiskeri- og havbruksnæringen. I tillegg har de maritime kunnskaps- og teknologimiljøene i Møre og Romsdal vært ledende i utviklingen av klima- og miljøvennlige løsninger for skipsfarten.

Næringens betydning for vekst og verdiskaping over hele landet er en viktig årsak til at vi nå har satt i gang et arbeid med en ny stortingsmelding om maritim politikk. Innspillene vi har mottatt så langt er et viktig utgangspunkt for arbeidet med stortingsmeldingen. De bidrar til å gi et bedre bilde av hvilke muligheter og utfordringer næringen står overfor.

Omlegging til bruk av null- og lavutslippsløsninger i stor skala er avgjørende for å nå klimamålene. Dette gir samtidig mulighet for arbeidsplasser og grønn konkurransekraft gjennom utvikling av norsk miljøteknologi og eksportmuligheter. Dette er også en viktig årsak til at regjeringen har satset på maritim forskning, utvikling og innovasjon. I 2018 gikk det til sammen 72 millioner kroner til maritime klima- og miljøprosjekter fra Norges forskningsråd. Samtidig gikk det 408,3 mill. kroner til miljø- og klimarettede prosjekter i maritim sektor fra Innovasjon Norge.

Maritim kompetanse er et annet satsingsområde i den maritime politikken. I oppfølgingen av vår maritime strategi, har regjeringen gjennomført en rekke tiltak for å sikre norsk maritim kompetanse. Vi har økt den årlige bevilgningen til kompetanseprosjektet Markom2020 og i revidert budsjett 2019 satte vi av 15 millioner kroner til en styrking av digitaliseringsinnholdet i havrelaterte utdanninger.

Rammevilkårene for både sjøfolk og rederier er også styrket, gjennom en forenklet og forbedret tilskuddsordning for sysselsetting av sjøfolk. Regjeringen har lovfestet tilskuddsordningen og det er bevilget nær 2,2 milliarder kroner til ordningen i 2020.

Vi har også endret fartsområdereglene for skip i NIS, sikret videreføring av rederiskatteordningen og utvidet ordningen til også å gjelde skip i offshore vind-industrien og forsterket og målrettet virkemidlene for bygging av skip i Norge. Tiltakene har gitt resultater. Til tross for et utfordrende marked har antallet sjøfolk i tilskuddsordningen holdt seg på et stabilt nivå, og vi har flere skip under norsk flagg enn på mange år.

Den nye stortingsmeldingen skal gi en helhetlig gjennomgang av den maritime politikken. Den vil omtale økonomiske rammevilkår, øvrige politikkområder og virkemidler av betydning for maritim sektor. Målet er at maritim næring skal fortsette å skape verdier og arbeidsplasser langs hele kysten, og at Norge skal opprettholde sin posisjon som maritim stormakt.

-------------------------------------------

Har du noe på hjertet? Send innlegget ditt til meninger@smp.no.

Her finner du alt meningsstoffet på smp.no!