Pelagisk ringnot har vært og er en av de mest lønnsomme fartøygruppene i norsk fiskerinæring målt i driftsmargin. Fartøygruppen har tidligere klart seg gjennom perioder med finans- og gjeldskrisen, samt det russiske importforbudet på vestlige matvarer. Større markedsfleksibilitet enn noen andre fartøygruppe og finansiell styrke gjør at ringnot også vil klare seg gjennom koronapandemien.
Tidligere kriser
Lønnsomhetsundersøkelsen til Fiskeridirektoratet gir oss nyttig kunnskap om utviklingen i både fangstverdi og lønnsomhet i ulike fartøygrupper. I snitt har inntektene til ringnot økt med 7 prosent i året fra 2000 til 2019. Tre ganger har fangstinntektene falt med 17 prosent eller mer fra ett år til et annet. Et viktig poeng er at disse fallene har kommet etter år med høye inntekter. I 2012 falt inntektene med 20 prosent etter ett 2011, som fortsatt står med gullskrift i historien til pelagisk ringnot.
Hvis vi genererer en trendlinje fra årtusenskiftet og fram til i dag, er årene fra 2013 til 2015 den lengste sammenhengende perioden hvor fangstinntekten er lavere enn trenden. Da fikk næringen utfordringer med det russiske importforbudet på vestlige matvarer, makrellprisen var lav og en rekordsterk norsk krone var krevende for en eksportorientert pelagisk sektor. Parallelt var den europeiske økonomien preget av gjeldskrisen i kjølvannet av finanskrisen i 2008.
Kina vil importere fiskemel og fiskeolje fra Norge
Markedsfleksibilitet
Det er flere årsaker til at fartøygruppen har de beste forutsetningene for å klare seg gjennom korona-krisen. Ringnotfartøyene fisker på flere arter hvor både mengde og pris per kilo varierer, men fordi førstehåndsprisen typisk øker når kvotene faller og motsatt, er de totale fangstinntektene mer stabile. Parallelt viser våre analyser at avhengigheten av enkeltarter er mindre enn for andre fartøygrupper.
Markedsfleksibiliteten er imidlertid kanskje den viktigste forklaringen på at ringnot klarer seg i krisetider. Pelagisk fisk går enten til konsummarkedene eller produksjon av fiskemel og fiskeolje (FMO), avhengig av hva som er mest lønnsomt. Normalt har konsumindustrien høyest betalingsvilje, men i perioder med liten prisdifferanse mellom de ulike anvendelsene kan det være mest lønnsomt å levere til FMO, fordi fangstkostnadene per kilo faller når man leverer til FMO.
Det er særlig for nordsjøsild og lodde at anvendelsen styres av lønnsomhet, fordi prisdifferansen mellom de ulike anvendelsene i utgangspunktet er liten og et høyt oljeutbytte øker betalingsviljen til FMO-industrien. Likeledes er markedet for pelagisk fisk fragmentert. I fjor ble det eksportert fryst makrell til 57 land og fryst sild til 56 forskjellige land. Kriser i enkeltmarkeder har derfor ofte mindre betydning.
Pelagisk fisk er likeledes et økonomisk tilgjengelig protein for forbrukere over hele verden og konkurransen fra billigere proteinkilder begrenset. Dersom kjøpekraften i eksempelvis det polske markedet faller, kan vi tenke oss økt konsum av sild på bekostning av dyrere proteinkilder.
I det globale markedet for fiskemel og fiskeolje er det i større grad variasjoner i tilbudet enn variasjoner i etterspørselen som historisk har ført til store prisendringer. Mens en sjokoladeprodusent lett kan halvere produksjonen av sjokolade over natten, tar det mye lengre tid å endre produksjonen av atlantisk oppdrettslaks eller husdyr, som er de viktigste sluttmarkedene for fiskemel og -olje.
Fisket fortsetter for fullt tross koronapandemien
Valuta
Det er ikke lenge siden en høye oljeprise og en sterk krone var en utfordring for lønnsomheten i den norske fiskeflåten. De siste årene har imidlertid en svak norsk krone hatt en positiv effekt på både førstehåndsprisen, fangstinntektene og lønnsomheten. I krisetider, som nå, ser vi en svakere krone, i tråd med at internasjonal kapital søker hjemover eller til tryggere havner.
Kostnadsfleksibilitet
Kostnadene for de fleste fartøyrederier er knyttet til fangstoperasjonen. Eksempelvis drives kostnader til bunkers, proviant og vedlikehold av fangstredskaper av antall fiskedøgn. Likeledes reduserer et lottbasert lønnssystem den økonomiske risikoen for rederiene når fartøyet ikke fisker. Et typisk ringnotfartøy tåler derfor perioder til kai, uten at lønnsomheten faller i grus.
Koronaviruset gir usikkerhet i norsk sjømatindustri Norsk sjømateksport har foreløpig ikke merket nevneverdig til koronakonsekvensene, men stansen i passasjertrafikken til USA vil påvirke eksporten.
Tiltak
Sild og makrell er de viktigste artene for ringnotflåten. I forbindelse med det russiske importforbudet på vestlige matvarer i 2014, ble det åpnet for å skyve inntil 20 prosent av sildekvoten til 2015. En slik ordning vil være nyttig hvis det skulle bli logistikkutfordringer under makrellfisket i oktober.
Japan og Sør-Korea er de viktigste konsummarkedene for norsk makrell. Makrellen er likeledes avhengig av kinesisk foredlingsindustri for å tilpasse makrellen til markedets ønsker, behov og preferanser. Verdikjeden for makrell har ikke samme fleksibiliteten som eksempelvis torsken når det gjelder foredlingsmarked, men en kvotefleks vil potensielt være nyttig.
Fartøygruppen pelagisk ringnot har bedre forutsetninger enn andre deler av norsk fiskeri- og havbruksnæring til å komme seg velberget gjennom korona-krisen, på grunn av lave fangstkostnader, stor markedsfleksibilitet og drahjelp fra ei rekordsvak krone.
-------------------------------------------
Har du noe på hjertet? Send innlegget ditt til meninger@smp.no.