I Ålesund i dag bruker kun 6 prosent kollektivtransport. I Kristiansund og omegn, og Ørsta/Volda, har en undersøkt brukerbehov for å få opp bruk av kollektivtransport. Kort oppsummert er svaret: Oftere, raskere og rimeligere busstilbud – og bedre informasjon om rutetilbudet.

Dette er vel ikke overraskende konklusjoner og sikkert overførbart til Ålesund og omliggende kommuner.

Ålesund er tildelt ei ekstrabevilgning på 3,5 millioner kroner for å starte opp ny kontrakt i rutepakke 1 Ålesund, Sula og Giske fra 1. januar 2021.

Utfordringene er et godt nok, regelmessig og rimelig nok rutetilbud. Og tilbud må markedsføres, og være attraktivt, for å bli brukt.

Vi har gradvis fått bedre busstilbudet i Møre og Romsdal. Men er dette markedsført for folk flest? Hvor mange er for eksempel kjent med Timeekspressen? Flam Flexx?

Bussen er ofte nesten like rask som det er å kjøre selv, samtidig som kjøretiden kan brukes til nyttig arbeid og avslapping. Likedan er det med togreiser. Det går buss til togstasjonen på Åndalsnes som matcher togrutene. Og det å ta toget mellom Åndalsnes og Oslo eller Trondheim er avslappende og hyggelig og tar bare noen timer mer enn fly.

Hvordan kan vi oppnå økt bruk av kollektivtransport? Iallfall ikke ved å redusere busstilbudet og skape usikkerhet ved om bussen kommer. Iallfall ikke ved å legge på prisene, slik at det blir enda mer lønnsomt å ta bil framfor buss. Nedskjæringer og innsparinger er signalene folk flest hører om fra fylkeskommunen i dag.

Fra andre steder i Norge og i Europa hører vi om kollektivtilbud som forbedres og billettpriser som reduseres. Dette er eneste veien som fører framover, om vi vil inkludere kollektivtransport for bedre klima.

Apropos det: De grepene som er gjort i Oslo, gjør at det oppleves mer behagelig å puste inn lufta i sentrum enn det tidvis er på Moa-området. Luxembourg er først i verden med gratis kollektivtransport. Samtidig jobber de hardt for å tilby god service, punktlighet og informasjon i realtid, for å komme rushtidskøer og økt press på veiutbygging til livs. Da snakker vi klimaambisjoner!

I Akureyri på Island har de også gratis kollektivtransport. I (deler av) Frankrike har de noe som heter 1-euro-buss. Der koster det altså ca 10 kroner å ta bussen til og mellom forskjellige (lands-)byer.

Men hva gjør vi i Møre og Romsdal?

Skal Fram fram i lyset, som en trygg, rimelig og god tjeneste, eller skal Fram være en tjeneste vi er usikre på når det gjelder tilgjengelighet? Skal fylkets kollektive tilbud fortsette å være så dyrt at vi velger privat bil framfor buss?

Har Møre og Romsdal bærekraftsmål for kollektivtransporten, eller er måla bare sentrert rundt økonomisk profitt og veiutbygging som legger til rette for økt privatbilisme? Hvordan skal vi da motivere barn og unge til mer bærekraftig livsstil? Kan vi forvente at den oppvoksende slekt skal ta i bruk kollektive løsninger dersom politikere og voksensamfunn ikke gjør gode prioriteringer og går foran som gode eksempler?