Leserinnlegg:

«The day after tomorrow: Norsk reiseliv etter krisen»

Rammes: Hurtigrutens ekspedisjonsskip MS "Roald Amundsen" ved Stornespiren i Ålesund. Hurtigruten er blant de mange reiselivsselskapene som rammes av koronakrisen.  Foto: Staale Wattø

Jan Sverre Sivertsen, 2469 Reiselivsutvikling AS. 

Meninger

«Reiselivet, en soloppgangsnæring», uttalte CEO i Hurtigruten, Daniel Skjeldam i 2014. Mye positivt har skjedd både i Hurtigruten og i norsk reiseliv siden da. Norsk reiselivsnæring bidrar med hele 4,3 milliarder i direkte skatteinntekter til norske kommuner, tre ganger så mye som fra f.eks. sjømatnæringen. I disse dager har imidlertid tunge skyer skygget for sola og usikkerheten rundt hvordan både reiselivet og andre næringer vil se ut i fremtiden ligger som et stort ubesvart spørsmål for oss alle.



Vi har i mange år hatt en dreining av Norsk reiseliv fra volum- og sightseeingbaserte opplevelser til et mer bærekraftig reiseliv med fokus på naturopplevelser, aktiviteter, kultur og lokal mat med fokus på verdiskaping. Det har vært jobbet godt, både av næringen selv og av næringens økosystem, for å starte byggingen fremtidens norske reiseliv; et reiseliv basert på bærekraftige prinsipper i form av økonomisk levedyktighet, lav miljøpåvirkning og bidrag til lokalsamfunn. Hvor effekten av miljøpåvirkning må trumfe resten. Vi er langt fra i mål her, men på riktig vei.


På sikt er Ulstein og Herøy mest utsatt

3000 kan miste jobben i fylket i år

3000 personer kan miste jobben i Møre og Romsdal i løpet av året. Reiselivet vil bli rammet først. Deretter sprer krisen seg til andre. Det viser en rapport Menon Economics har utført på oppdrag for Eksportkreditt Norge.


Vi opplever nå en brutal shut-down i reiselivsnæringen, som i så mange andre næringer. Hoteller, restauranter, aktivitetsleverandører, kulturaktører, flyselskap, lokalmatprodusenter, transportører og andre har blitt tvunget til å gå i hi i påvente av at det hele skal gå over og at vi er klare for den nye normalen. Og hva blir så den nye normalen? Det er det nok ingen av oss som vet, i like liten grad som man kunne forutsi omfanget av denne krisen. Vil kjøpekraften i viktige markeder styrkes eller svekkes? Vil vi oppleve en større eller mindre reiselyst, og eventuelt hvor langt ønsker vi å reise? Er det slik, som mange nå tror, at nordmenn i mye større grad vil velge å reise i eget land? Hvilke scenario som møter oss på den andre siden blir spennende å se, men at det blir annerledes enn før krisen det er det all grunn til å tro.


Seier nei til stenging av Trollstigen

Ordførar Yvonne Wold (SV) i Rauma vil stenge Trollstigen i sommar for å drive rassikring av den berømte turistvegen. Det er eit dårleg forslag, meiner varaordførar Viktor Valdal (H) i Fjord.

Hvordan møter norsk reiseliv så den nye normalen? Jeg tror at det vil være avgjørende for fremtiden til reiselivsnæringen at vi ikke faller for fristelsen og begynner å konkurrere på pris. Faren for at prismekanismen blir fristende for mange er overhengende. De fleste reiselivsaktørene vil måtte gjøre sitt ytterste for å ta igjen tapt omsetning og da er det en stor fare at volum og pris blir brukt som virkemiddel. For norsk reiseliv vil det være som å rygge videre inn i fremtida. Det siste vi trenger når vi en gang er tilbake i business er priskriger og volumfokus. Da vil mange års arbeid for sette standarden for fremtidas reiseliv, for soloppgangsnæringen, være forgjeves og vi må begynne på nytt igjen. Norsk reiseliv er helt avhengig av å komme ut på den andre siden med fokus på kvalitetsopplevelser, bærekraft og godt prisede produkter. Mer enn noen gang vil Norge være et trygt, rent og rolig hjørne av verden som mest sannsynlig vil være enda mer attraktivt for mange – også for oss selv. Og attraktive og ettertraktede produkter skal man ikke selge på billigsalg. Vi må sørge for at også de små aktørene, de som ofte leverer selve opplevelsene, slik som aktivitetsbedrifter, lokalmatprodusenter, kulturaktører m.m. også klarer seg gjennom denne krisetiden. Aktører som tradisjonelt sett ikke har høy lønnsomhet, men som for veldig mange av våre gjester er «reason to go».

Reiselivet merkar koronakrisa:

Fryktar magert år for utleige

– Det er mange som er verre stilt enn vi, men det er snakk om store summar viss heile sommarsesongen ryk, seier Bjarne Kvalsvik som driv ei lita reiselivsbedrift i Kvalsvika i Herøy.

Vi har en periode foran oss som vil være alt annet enn normal, mest på vondt, men også muligens på noe godt. Det er mange som er permitterte og de fleste av oss sitter hjemme, hvorav en del kan jobbe relativt greit. Vi har oppdaget og i stort omfang tatt i bruk digitale løsninger som knytter oss sammen, som næring og som enkeltpersoner, mer enn før krisen. Den digitale oppvåkningen vil kunne bety mye for norsk reiseliv i fremtiden dersom vi klarer å utvikle dette videre innen distribusjon, salg, markedsføring etc.

Så hvordan møter vi tiden etter krisen? Vel, det gjenstår selvsagt å se, men norsk reiseliv må definitivt unngå å havne tilbake i volumtankegangen der antall hoder og gjestedøgn blir de viktigste måleparameterne.


Skulle selge hotellet og pensjonere seg - så blei dei råka av krisa

Ekteparet i Valldal hadde tenkt å pensjonere seg, og la hotellet sitt ut for sal. Men så kom koronaviruset.

Innovasjon Norge og resten av økosystemet rundt reiselivsnæringen arbeider nå på høygir for å legge til rette med krisepakker og forsterkede virkemiddel slik at næringen kan bruke denne perioden til å komme sterkere ut på den andre siden. Prosjekter som settes i gang i denne perioden vil være med å definere hvordan norske reiselivsprodukt vil se ut når vi en gang kommer tilbake. Vi håper at virkemidler, prosjekter og tiltak i denne tiden dreier seg om et fokus på at vi skal komme tilbake med enda bedre produkter, enda mer kompetanse og med enda større attraktivitet enn før.

Det vil være avgjørende for fremtidens norske reiseliv at vi, samtidig som vi applauderer krisetiltak og nødvendige kortsiktige nødhjelpstiltak, også klarer å holde hodet kaldt og beholder fokus på et bærekraftig, unikt og naturbasert reiseliv i Norge mot 2030.

----------------------------------------------

Har du noe på hjertet? Send et innlegg til meninger@smp.no