Larsen er oppgitt over at lokale myndigheters egne bestemmelser undergraver myndighetsutøvelsen fra sentrale styresmakter.

Lignende argument er brukt for å ikke følge sentrale myndigheter: «Problemet til lokale myndigheter i deler av landet nord for Dovre er nok nettopp at beslutningene nasjonale myndigheter har tatt så langt ikke er tilstrekkelig begrunnet og tilsynelatende ikke reflekterer realitetene det meste av disse områdene har befunnet seg i. Dermed har flere kommuner, samt Fylkesmannen i Møre og Romsdal, gått inn for virkemidler som delvis strider mot råd fra regjeringa.»

I en demokratisk rettsstat må mindretallet akseptere avgjørelser fattet av dem som er satt til å styre, uten at myndighetene først har bedrevet massiv propaganda for ensretting, og skapt en total oppslutning om bestemmelsene. Maktfordelingen mellom sentrale og lokale styresmakter, og graden av lokalt selvstyre i fylker/regioner og kommuner, er et for viktig tema og langt mer prinsipielt og fundamentalt til at en flyktig pandemi kan danne premissene for diskusjonen.

Hvordan skal rettsapparatet forholde seg til et krav om at det er skapt en forståelse for lovbestemmelsene? Også etter pandemien vil det eksempelvis finnes vaksinemotstandere, som altså ikke forstår vaksinekravene.

Dessverre utnytter noen denne pågående katastrofen til å påvirke viktige beslutninger, slik som Bunadsgeriljaen i et leserinnlegg i TK 27.03. Leder Solvik ber Ap om hjelp til å få stoppet planene om nedlegging av fødeavdelingen i Kristiansund. Det var for øvrig Ap og daværende helseminister Støre, som i 2012 vedtok fellessykehus for Nordmøre og Romsdal (SNR), og derved nedlegging av de to lokalsykehusene som nå erstattes med det nye SNR. Etter massivt krav fra et samstemt Nordmøre, der legene ved sykehuset i Kristiansund ivrig kjempet for SNR.

Bunadsgeriljaens begrunnelse er uklar og bisarr. De vil bevare føde og akutt ved sykehuset i Kristiansund, som skal erstattes med et nytt SNR, fordi vi ikke vet hva som trengs etter pandemien. Nye pandemier kommer også i framtiden, selv om det er en stund siden spanskesyken rammet oss. For å være klar ved en ny pandemi mener bunadsgeriljaen at lokale akuttavdelinger er viktige, fordi nærhet redder liv.

Knapt noen hevder at akuttavdelingene ved sykehusene er viktige for å bekjempe en massiv pandemi. Men Bunadsgeriljaen tror at evalueringen etter dagens pandemi vil vise det er nærhet til akuttfunksjoner som har bidratt mest til å redde liv. «Derfor bør viktige vedtak avventes og tidligere bestemmelser erklæres ugyldig. Det er en ny tidsregning. Det er før og etter korona.» Bunadsgeriljaen ber altså Ap om rask hjelp til å stoppe nedleggelsen av fødeavdelingen i Kristiansund, som et panikktiltak i krisetider, basert på egne antakelser om utfallet av framtidige evalueringer.

For å illustrere hva som i praksis er nærhet ved akutte tilfeller kan vi se på ulykken i Atlanterhavstunellen mellom Kristiansund og Averøy, samme dag som Bunadsgeriljaens avisinnlegg. Fire personer ble brakt til sykehus, i Trondheim, Ålesund og Molde. Akuttavdelingen man ønsker å bevare i Kristiansund ble ikke benyttet.

Samme dag har journalist Dyrnes, tidligere redaktør, et innlegg i TK. Han rangerer de dummeste sykehusvedtakene som er gjort i fylket. Klart øverst troner lokaliseringsvedtaket for nytt sykehus i 2014, der Hjelset ble valgt. Vedtaket om fellessykehus i 2012 kom ikke med på hans liste. Det indikerer at vedtaket om fellessykehus for Nordmøre og Romsdal ikke var en dum beslutning, men at lokaliseringen til Hjelset var svært dum.

Dette er nok representativ for Kristiansund, der kommunen i to rettssaker forsøkte å omgjøre lokaliseringsvedtaket som helseminister Høie (H) gjorde i 2014. Men i motsetning til Dyrnes så mener nå Kristiansund kommune at beslutningen om fellessykehus var dum, og er imot det fellessykehuset de tidligere var for.

Grunnen for at Kristiansund kommune har endret standpunkt, er at fellessykehuset for Nordmøre og Romsdal er blitt noe helt annet enn det folket ble forespeilet. Nøyaktig samme begrunnelse som Bunadsgeriljaen bruker i sin bønn til Ap om å bevare akutt og føde i Kristiansund til evig tid. Men verken Kristiansund kommune eller Bunadsgeriljaen har angitt hvilke funksjoner de var forespeilet i tidligere direktør Eidsvik sin Idefaserapport, funksjoner som nå angivelig ikke lenger inngår.

Dyrnes og Bunadsgeriljaen undervurderer avisleserne. Leserne forstår at agendaen til både Bunadsgeriljaen og Kristiansund kommune er å undergrave lokaliseringsvedtaket som er fattet i sykehussaken. Det er ikke slik et demokrati og en rettsstat fungerer, selv om de med mottoet «vi gir oss aldri» lever i konstant håp om at et vedtak bare er gyldig inntil et nytt er fattet, og tror på stadige omgjørelser.

En kan ikke kreve at alle har kompetanse til å sette seg inn i og forstå omfattende og komplekse saksdokumenter. En kan heller ikke kreve at alle utviser forståelse for avgjørelsene som er tatt. Men et demokrati bygger på at avgjørelsene respekteres. Politikerne bestemmer rammebetingelsene for helseforetakene, mens det er helseforetakene som styrer, basert på helsefaglig kompetanse. Noen ganger trosses også stortingsflertallet, som da tidligere direktør for HMR, Espen Remme, gikk imot et samstemt Storting som ønsket stedlig ledelse ved sykehusene. Stortinget lot helseforetaket styre.

Obstruksjon av fattede vedtak kan ikke rettferdiggjøres verken med manglende forståelse eller panikkhandlinger i krisetider. Det er bedre å la de med helsefaglig kompetanse styre helseforetakene, enn de som ikke vet at de ikke vet. Og ikke minst er det viktig å bevare respekten for fattede beslutninger, grunnpilaren et demokrati bygger på.

-------------------------------------------

Har du noe på hjertet? Send innlegget ditt til meninger@smp.no.

Her finner du alt meningsstoffet på smp.no!