Offshorerederier, verft og store deler av den maritime industrien var inne i en tung omstilling med svekka resultat før koronaviruset lammet samfunnet.

Det generelle kravet som gjelder for å få tilgang til støtteordningene som Stortinget nå vedtar, er at bedriftene har en sunn økonomi. Mange bedrifter innen de maritime næringen har røde tall på bunnlinja akkurat nå.

Det må ikke hindre at denne viktige næringen blir hjulpet gjennom den krevende situasjonen de står i.

Bransjer som hotell, restaurant og reiseliv har fått langt større akutte problemer enn den maritime industrien. Hos førstnevnte bransjer forsvant nærmeste hele markedet over natten da koronakrisen slo inn. Det er ikke tilfelle i den maritime industrien.

Problemene for denne delen av næringslivet ligger i det lengre bildet. Nedgangen i oljeprisen og et globalt økonomisk tilbakeslag som følge av pandemien, vil kunne ramme maritim industri hardt. På toppen av dette har denne industrien, med verftene som et godt eksempel, hatt voldsomme kostnader tilknyttet det å omstille seg fra olje- og gass til nye markeder.

En egen støttepakke for denne industrien har mange bedt om, men det er ennå høyst uklart om og når den kommer.

I krisepakken Stortinget vedtok tirsdag lå de støtte ordninger til industrien generelt på rundt en milliard kroner.

I tillegg ble det lagt inn 200 millioner for å fortsette utviklingen av en grønn skipsfart. Det siste er et viktig signal.

Fortsatt satsing på blant annet elferjer og tiltak for å få i gang en modernisering av nærskipsflåten vil i tiden som kommer bli viktig for denne industrien.

Cruisenæringen, som har vært en viktig kunde for verftene de siste årene, er også inne i en dyp krise som følge av pandemien.

De maritime næringene sitter med nøkkelkompetanse som Norge trenger for å klare seg gjennom det grønne skiftet. I tiden som kommer vil også denne industrien trenge statlig hjelp for å kunne stå støtt gjennom brottsjøene pandemien sender inn i økonomien.