Kronikk:

«Koronakrisen – om å gjøre det rette, også når det er tvil»

Vi er i en fase der koronastrategien til våre politikere settes på prøve. Det å gjøre det rette er vanskelig, særlig i en periode der det er tvil rundt hvilke tiltak som virker.

Det er viktig av våre politikerer framstår som trygge, proaktive og handlekraftige, sier artikkelforfatteren Ralf Kirchhoff. Her er statsminister Erna Solberg (H) og helse- og omsorgsminister Bent Høie (H) under en pressekonferanse nylig.  Foto: Heiko Junge

Et «worst case»-scenario betinger at våre politikere i disse tider fremstår trygge, proaktive og handlekraftige.

Ralf Kirchhoff
Meninger

Alle retter i disse dager blikket mot forskere, virologer, epidemiologer og andre helseeksperter, mens vaksinemotstanderne er tause.

Ekspertenes klare anbefaling lyder: Unngå en for bratt topp i smittekurven. Hvis ikke kan det bli mangel på intensivsenger til de mest alvorlige koronatilfellene.

Men, hvor mange alvorlige smittetilfeller kan forhindres ved å stenge skoler? Hjelper det med innreiseforbud, «søring-karantene» og hytteforbud?

Egentlig vet ingen svaret på det. Siden vi ennå vet for lite om motstanderen, dvs. Covid-19, så må våre politikere ta valg under tvil. Ettertiden vil vise om dette også var tvilsomme valg.


Fortsatt tillit til myndighetene gjennom koronakrisen

Myndighetene har fortsatt folkets tillit gjennom koronakrisen. Statsminister Erna Solberg (H) får 3,57 i tillit fra folket på en skala fra 1 til 5.


Statistiske modeller, som fageksperter bruker til å estimere spredning av virus, har svakheter. Det kan ha sammenheng med at datagrunnlaget ikke er tilstrekkelig, eller at kvaliteten på dataene ikke er av god nok kvalitet. Slike modeller indikerer også sannsynligheter for feil.

Forskere er vant til å ta forbehold for eventuell feil i dataene, og kan i ettertid si at modellen hadde svakheter. Slike forbehold kan ikke politikere ta, siden et «worst case»-scenario betinger at våre politikere i disse tider fremstår trygge, proaktive og handlekraftige.

Kunnskapsgrunnlaget bak mange av tiltakene og beslutningene er usikre. For eksempel kan man ikke være sikker på at det kommunale helsetilbudet i hyttekommunene kommer til å kollapse hvis man slipper til hyttefolket, men hvilken politiker vil ta sjansen på det i disse tider?


Siv Jensen håper på fleksibilitet i nye koronatiltak

Frp-leder Siv Jensen ber regjeringen vurdere mer fleksibilitet i tirsdagens oppdaterte koronatiltak. Hun trekker blant annet fram hytteforbudet.


Det at ulike land har valgt andre løsninger for å takle koronapandemien, og vi trenger ikke gå lenger enn til Sverige, viser med all tydelighet at det ikke finnes bare èn strategi for å håndtere situasjonen.

Den norske koronapolitikken har så langt konsentrert seg om å være føre var med mange inngripende tiltak, for å unngå en for bratt topp i smittekurven. Skrekken er å havne i samme situasjon som Italia. Det å holde folk fra hverande, fra hyttene sine, fra skolene, fra arbeidsplassen, fra å reise, betyr sannsynligvis at man holder antall smittede nede. Når tiltakene etterhvert mykes opp, kan man anta at antall smittede vil ta seg opp igjen.

Sverige vil antakelig ha et annet smittescenario enn Norge, siden man her i større grad har valgt en strategi som man antar bygger opp flokkimunitet i befolkningen, ved å holde mange av skolene og bedriftene åpne. Koronasituasjonen i Norge vil derfor antakelig vare lenger enn i Sverige, såfremt man holder fast ved den strenge isoleringspolitikken.

I siste nummer av Der Spiegel (utgave nr. 14) pekes det mot et annet alternativ for å få kontroll over pandemien, det vil si før man har på plass en effektiv vaksine, som kan ta år å utvikle. Blant annet viser man til forskningsmiljøet rundt epidemiolog Neil Ferguson, som er en kjent forsker ved Imperial College i London.


Myndighetenes tiltak kan ha reddet 59.000 liv i Europa

Opptil 59.000 liv kan være reddet som følge av at myndighetene har stengt ned elleve europeiske land for å hindre koronaspredning, mener forskere.


Ifølge Spiegel, foreslår Ferguson bl.a. en politikk som sekvensielt veksler mellom harde og myke tiltak, for å unngå en total nedstengning av samfunnet. Man får slik sett ingen bratt topp i smittekurven, men en smittekurve som beveger seg sekvensielt i bølger, og som holder seg under den kritiske maksgrensen for helsevesenet sin kapasitet.

En slik politikk vil antakelig være mer krevende å styre etter, og skape nye utfordringer overfor næringslivet. Eller kan du se for deg at kun frisører i Molde eller kun restauranter i Trondheim har lov å holde åpent, mens frisører og restauranter sør for Dovre må holde stengt i samme periode?


Svenske økonomer tror koronaeffekten vil snu i siste halvdel av 2020

Konjunkturinstitutet (KI) har ingen nøyaktig prognose for den økonomiske utviklingen i Sverige under koronakrisen, men er noe mindre negativ enn regjeringen.


-------------------------------------------

Har du noe på hjertet? Send innlegget ditt til meninger@smp.no.

Her finner du alt meningsstoffet på smp.no!