Den kalles i den engelsktalende verden for Good Friday. Kan vi kalle denne dagen «lang» eller «good?» I langfredags-historien møter vi kontrasten mellom menneskers svikefulle gjerninger og Jesu ofring av seg selv for menneskeheten.

Langfredagens historie er krevende å lese dersom vi leser oppriktig: Rettsprosessen mot Jesus er et dypdykk i vårt svikefulle menneskesinn. Redsel for å miste makt, lureri, falske anklager og løgn, feighet og ettergivenhet, tilsidesettelse av retten, fraskrivelse av ansvar og å delta i et hylekor dekket av at «alle gjør det» – alt dette ble gjort da Jesus ble henrettet.

Ytre sett var dagen som en hvilken som helst henrettelsesdag for en forbryter omkring år 30 i Romerriket. Og slike henrettelser var det mange av. Med andre ord en både grusom og lang dag.

De fire evangeliene i bibelen er ganske detaljerte når de beskriver behandlingen av Jesus gjennom forhør, fornedrelse, en tvilsom dom og henrettelse på et kors. Forfatterne er samtidig nøkterne i sine beskrivelser av hvordan de religiøse myndighetene ville bli kvitt det de opplevde som en svært brysom person.

Rettergang og lidelse

Øverstepresten, leder av den religiøse domstol, hadde lenge forberedt å lede Jesus i en felle, få ham pågrepet og henrettet. Han var tydelig forhåndsdømt av det høye råd, men da han ble ført fram for dem og forhørt, fikk de i første omgang ikke noe på han.

Vitnesbyrdene mot han hadde indre motsigelser og var falske. Men til slutt kom de til et viktig punkt: De mente Jesus spottet Gud siden han ikke avviste at han var Guds Sønn. Nå fikk endelig øverstepresten det som han ville: Tatt Jesus i gudsbespottelse og dermed skyldig til dødsdom. For presteskapet betød det henrettelse ved steining. Men retten til å gjøre dette var tatt ifra dem under det romerske overherredømmet.

Etter pågripelsen ble Jesus imidlertid ikke bare forhørt. Før og etter forhøret utsettes han for en type behandling av soldater som dessverre skjer i altfor mange land fremdeles: Ydmykelse og tortur. Han blir avkledd og kledd opp som en ynkelig «konge», spyttet på, slått og mobbet for å være en selverklært profet som ikke hadde makt allikevel. Ydmykelsen ble total da de satte en krone av torner på hodet hans.

Siden presteskapet ikke kunne utføre henrettelsen, tok de Jesus med seg til Pilatus, keiserens representant i landet, for å overtale ham til å dømme Jesus i stedet. Forhøret skjedde med mange mennesker til stede. Pilatus fant imidlertid ikke noe å anklage Jesus for etter romersk rett og ville sette ham fri.

Men øversteprestene sto på sitt. I tillegg hadde de overtalt folkemengden til å kreve Jesus korsfestet – som var den henrettelsesmetoden som romerne brukte.

Da Pilatus, som pleide å gi en fange fri i påsken, ga folket valget mellom Jesus og forbryteren Barabbas, valgte de sistnevnte. Så spør Pilatus, «hva skal jeg så gjøre med Jesus, som kalles Messias?» Folket svarer: «Han skal korsfestes.» Pilatus spør: «Hva ondt har han så gjort?» Folket tar ikke stilling til spørsmålet og roper bare: «Han skal korsfestes!» Pilatus gir etter, lar Jesus piske og overlater ham til å korsfestes. Dette samtidig som han prøver å «toe sine hender» og erklære seg uskyldig i Jesu død!

Historien om svikene mot Jesus blir ikke mindre ved at Jesu egen venn, Peter, som var forhåndsvalgt av Jesus til å bli den fremtidige kristne kirkes leder, svikter Jesus ved å nekte for at han kjenner han. Absolutt alle svikter! Deretter føres Jesus til Golgata for å bli korsfestet.

Good Friday

Jesus ga allikevel ikke etter for det enorme presset. Han går med åpne øyne inn i lidelsen. Han prøver ikke å berge seg selv og endrer ikke på noe når han blir spurt om hvem han er. Han visste hva han gikk til, men ikke uten voldsom kamp med seg selv og med sin himmelske Far på forhånd.

For å se det «gode» med denne dagen, kan vi ikke holde oss bare til hva vi har nevnt ovenfor.

Helt siden den første påske har den kristne kirke holdt på at Jesus ofret seg for menneskenes frelse. Dette har samtidig vært et kontroversielt tema. Men for å finne ut av dette kan vi ikke gå veien om tradisjonell filosofi eller vitenskap. Med Jesus er vi «utenfor» alt dette. Når han ved sine ord og gjerninger hevder at han er Guds Sønn – og selv er Gud – bør vi derfor gi plass til det han selv kommer med for å ta standpunkt.

Hva gjorde at hans disipler ble overbevist om at han er verdens frelser?

Det første er det de så at han gjorde. Han helbredet folk for kroppslig og psykisk sykdom, vekket opp flere døde, stillet en storm på Generasetsjøen og befridde folk fra religiøse byrder som de religiøse ledere la på folk. Han åpnet opp for et direkte og frigjørende forhold til Gud for alle. Alt dette, og mye mer, opplevde disiplene med egne øyne.

Derimot var tanken om at han skulle bli korsfestet og henrettet umulig for dem å tenke seg. Når Jesus flere ganger sier at dette må skje, protesterer Peter og prøver å få Jesus fra det. Men Jesus reagerer voldsomt og sier til Peter: «Vik bak meg, Satan! Du vil føre meg til fall. Du har ikke tanke for det som Gud vil, bare for det som mennesker vil» (Matt 16,23).

Veien til korset for Jesus var altså ikke en slags uunngåelig skjebne for en religiøs opprører, men en vei han valgte med åpne øyne. Dette fattet ikke disiplene, og det var først etter Jesu oppstandelse påskedag at de forsto at justismordet av Jesus på forunderlig vis falt sammen med en høyere hensikt fra Guds side og ble til menneskenes frelse.

Samtidig ble de styrket i sin tro på dette gjennom mange profetiske ord i Det gamle testamentet, ikke minst profeten Jesaja kap. 53: «Skylden som vi alle hadde, lot Herren ramme ham.» At Jesus tok på seg straffen for verdens synder på korset, ble fra da av helt sentralt for den kristne kirke og preger alt som ble skrevet i Det nye testamentet i tiårene etter Jesu liv.

Påsken 2020 er vi alle opptatt av noe annet: En pandemi. Hvordan skal vi forstå en pandemi ut fra kristen tro? Er dette en straff fra Gud?

Kristen tro befrir oss fra den tanken. Syndene våre ble straffet en gang for alle på korset.

Langfredagen er både lang og forferdelig, og samtidig «good.» Begge tanker er noe å ha med seg på denne dagen.

-------------------------------------------

Har du noe på hjertet? Send innlegget ditt til meninger@smp.no.

Her finner du alt meningsstoffet på smp.no!