Nasjonale myndigheter må ta ansvar for at det er blitt slik.

I en krisesituasjon er det, naturlig nok, en sterk forventning om at alle må slutte opp om nasjonal politikk. Like selvfølgelig må det være at den nasjonale politikken begrunnes svært nøye, og at det informeres godt nok.

Problemet for lokale myndigheter i deler av landet nord for Dovre er nok nettopp at beslutningene nasjonale myndigheter har tatt så langt ikke er tilstrekkelig begrunnet og tilsynelatende ikke reflekterer situasjonen i disse områdene. Dermed har flere kommuner, samt Fylkesmannen i Møre og Romsdal, gått inn for virkemidler som delvis strider mot råd fra regjeringa.

12. mars stengte Norge ned fordi smitten var i ferd med å komme ut av kontroll i deler av landet. I andre deler av landet fantes det nesten ikke smitte. Tiltakene fra nasjonalt hold var likevel de samme. Denne mangelen på tilpassede regler er vanskelig å forstå. I Asia har en nettopp i stor grad lyktes med å stoppe spredningen av viruset med forskjellige målretta tiltak i ulike geografiske områder.

I beredskapsutvalget for biologiske hendelser 12. mars, der bl.a. helseministeren og statsministeren var til stede, skal helsedirektør Bjørn Guldvog ifølge møtereferatet ha sagt dette: «Det er områder i Norge som ikke har smitte enda, disse kan unngå å i det hele tatt få smitten om man er våken på dette».

Det kan virke som nasjonale myndigheter ikke har vært våkne på dette. De har jobbet delvis i motsetning til lokale og regionale myndigheter. Når det ikke fantes tegn til smitte i deler av landet, hvorfor stengte man da ned skoler og barnehager i disse områdene? Kunne en like god strategi være å hindre import av smitte, som det er gjort i Asia?

Hvorvidt tiltakene 12. mars burde vært forskjellige for deler av Norge med mye smitte, og deler av Norge nesten uten smitte, bør være et sentralt spørsmål i ettertid.

Mangelen på konsistens i budskap og tiltak og manglende samsvar mellom tiltak og virkeligheten nord og sør for Dovre skaper videre forvirring og usikkerhet. Enhetlig budskap er første bud i krisekommunikasjon. Nasjonale myndigheter må ta ansvaret for at dette ikke har fungert godt nok.

Når beredskapsministeren avfeier lokale og regionale forsøk på å hindre smitteimport med å vise til at FHI sier det ikke har effekt, blir det for tynt – det trengs en bedre begrunnelse.

Og til slutt. La oss ikke gjøre dette til en diskusjon om jus. Selvsagt må vedtak være lovlige. Hovedpoenget er at nasjonale myndigheters beslutninger må reflektere den situasjonen hele landet er i og de må være åpne om grunnlaget for de vurderingene de gjør.

Hvis nasjonale beslutningene ikke holder, må lokale og regionale myndigheter kompensere.

-------------------------------------------

Har du noe på hjertet? Send innlegget ditt til meninger@smp.no.

Her finner du alt meningsstoffet på smp.no!