Tirsdag skal Stortinget behandle regjeringens tredje og foreløpig siste krisepakke til næringslivet. 20 milliarder i måneden skal betales bedrifter som er påført kraftige inntektstap i koronakrisa.

Ordningen er utredet i rekordfart. Utbetalingene til bedriftene skal også skje kjapt, uten grundig forhåndskontroll. Hurtighet er helt nødvendig i den krisa vi nå står i.

Faren for feil og skeive utslag øker imidlertid med et slikt tempo. Det gjør også faren for juks.

MDGs talsperson og medlem i finanskomiteen, Une Bastholm, foreslo i helga at hvem som mottar slik krisehjelp og hvor mye, må være søkbart i et offentlig register.

Hun får støtte dette både fra Ap – og fra Økokrim, som mener at det kan forebygge juks.

Forhåpentligvis har finanskomiteen samlet seg om samme konklusjon i løpet av natt til tirsdag, slik at også Stortinget slutter seg til dette.

Det vil være krevende å etablere et slikt register i løpet av kort tid, men det er viktig at de som søker krisehjelp allerede i dag veit at slik blir det.

Næringsminister Iselin Nybø (V) og LO-leder Hans-Christian Gabrielsen understreket fredag at de ønsker ordninger som hindrer at pengene går i lomma på useriøse aktører eller at bedrifter kan rapportere falske tall.

Registeret må likevel ikke oppfattes som en mistenkeliggjøring av kriserammede frisører og kaféeiere. De som kommer inn under denne ordningen har nok å slite med for å berge bedrift og levebrød.

Åpenhet handler like mye om å trygge rettssikkerheten og rettferdighet for alle de som følger reglene.

Et slikt register vil også gi mottakerne av støtte mulighet til å se om de har blitt likebehandlet med andre. Samtidig får allmennheten vurdere om ordningen er rimelig og virker etter hensikten, og om fellesskapets midler blir brukt med fornuft.

Full åpenhet om offentlig støtte er da også normalen.

Produksjonsstøtte til bønder og aviser eller finansiering gjennom Innovasjon Norge ligger i dag åpent for alle som vil se. Hensikten her er det samme.

Sjøl om mange altså allerede er underlagt slikt offentlig innsyn, vil trolig enkelte likevel hevde at naboen ikke har noe med dette å gjøre, slik noen også misliker åpenhet om ligningstallene. Særlig for enkeltpersonforetak kan slikt innsyn være uvant.

Men her som ellers: Åpenhet bygger tillit.

Er det noe som er nødvendig i ei krise, så er det nettopp tillit.