Når du tar en telefon til en gammel venn og sier at du maler huset, ser han deg for seg med kost og malerspann og en vaklevoren stige. Mens du egentlig bare var inne i en prosess der du tenkte på hvem du skulle kontakte for å få anbud på husmaling.

Ordet «male» hadde ikke samme innhold for avsender og mottaker.

Slik kan ord ribbes for reelt innhold. En del ord i språket vårt tømmes etter hvert helt for mening.

Et av de ordene som det har gått verst ut over, er ordet ansvar. Når jeg i yngre dager ble tildelt et oppdrag eller en oppgave, tok jeg på meg ansvar for at oppgaven ble utført. Sluntret jeg unna eller på annen måte var årsak til at jobben ikke ble gjort, ble jeg fratatt ansvaret for den oppgaven. Jeg hadde ansvar, jeg misbrukte tillit, og ble fratatt ansvaret, eller forlot situasjonen frivillig, fordi jeg ikke hadde gjort det jeg skulle.

Ikke slik nå lenger, særlig ikke blant sentrale samfunnsenere i høyt gasjerte stillinger.

Man har søkt om ansvarsfulle posisjoner, man er blitt valgt til en ansvarsfull post i samfunnet. Man har ansvar! Det kan være kompliserte og krevende oppgaver, men man har sagt ja til å ta dem på seg.

Så dukker det opp forhold innenfor det arbeidsområdet man frivillig tok ansvar for, men som man ikke har mestret. Hva skjer? Jo, den ene etter den andre i ansvarsfulle situasjoner sier at de vil gå inn og ta ansvar for å rydde opp! Men når man allerede hadde et ansvar, som man av en eller annen grunn ikke skjøttet, blir det meningsløst å ta ansvar for å gjøre det som allerede hadde ansvar og var godt betalt for!

Slik tømmes ordet ansvar for innhold. Samfunnet er etter hvert fullt av slike «ansvarspersoner».

Det er bedriftsledere og direktører som må gå fordi de ikke har skjøttet jobben slik det var forventet av, og de får endog godt betalt etterlønn for den jobben de ikke hadde utført ansvarsfullt nok.

NAV-skandalen er friskt i minne, der statsråd og direktør nå ville ta ansvar for å rydde opp, Men de hadde jo ansvar, et stort og for mange som ble skadelidende, et eksistensielt ansvar, som de ikke hadde skjøttet som forventet. De burde ha sett at denne jobben hadde de ikke gjort godt nok, og sagt takk for seg.

Tatt konsekvensen av sitt sviktende ansvar.

Det aller ferskeste eksempelet lokalt er kommunedirektøren (les: rådmannen) i Ålesund som «har jobba hardt og stått på», men som legger ansvaret på eksterne konsulentfirmaer når hun skal forklare at vann- og avløpsabonnenter får krav om skyhøye gebyr.

Men eksterne konsulentfirmaer har ikke at ansvar overfor bystyret for at saksutredningen bystyret fatter vedtak i henhold til, er korrekt. Det har kommunedirektøren, det er hun betalt for, og det har hun gått inn i frivillig. Og det har også ordføreren, som er den som har ansvar for å sette saker på bystyrets møtekart.

Sannsynligvis vil vi også denne gangen se at ingen ting annet skjer enn beklagelser. Og at man tar «ansvar» for å rydde opp. Men ordet ansvar er tømt for innhold.

-------------------------------------------

Har du noe på hjertet? Send innlegget ditt til meninger@smp.no.

Her finner du alt meningsstoffet på smp.no!