I denne kronikken ser vi litt på Møre og Romsdal sin posisjon denne viktige næringen som kan være den som overtar etter oljen.

Status Møre og Romsdal

Status for fiskeoppdrettskonsesjoner Møre og Romsdal basert på det siste datamaterialet fra Fiskeridirektoratets hjemmeside er at fylket har 163 konsesjoner for laks og regnbueørret, noe som utgjør 11,4 % av alle konsesjonene i Norge. For andre fiskearter har Møre og Romsdal 28 konsesjoner (10,2 %) samt 7 konsesjoner (3,1 %) for bløtdyr, krepsdyr og pigghuder. I 2018 arbeidet i alt 800 personer i Møre og Romsdal innen fiskeoppdrett, dvs. 9,4 % av dem som arbeidet i bransjen i hele Norge. Bedrifter i Møre og Romsdal er betydelige leverandører til havbruksnæringen og fylket har hovedkontorene til landets to største brønnbåtrederier. Industrien i M & R kan levere behandlings- & prosesseringsutstyr, designe og beregne havbruksanlegg, bygge servicebåter og brønnbåter, levere forskjellige typer oppdrettsutstyr eksempelvis nøter og luseskjørt samt utføre servicearbeid etc.

I en næringsklynge er det viktig å kunne ha virksomheter innen hele verdikjeden på et begrenset geografisk område. Interessentene i klyngen kan i tillegg til virksomhetene nevnt ovenfor være bransje organisasjoner, kommuner, politikere på lokalt og nasjonalt nivå, utdanning og forsknings institusjoner, banker og forsikringsselskaper. En indikator på at det eksisterer en næringsklynge er at samarbeidet mellom aktørene genererer en fordel for bedriftene i klyngen (synergieffekt).

Et problem for i fiskeoppdrettsklyngen i Møre og Romsdal er at eierskap og hovedkontor for mange konsesjoner er flyttet ut av fylket. Det påvirker klyngen svært negativt hvis konsesjonene blir rene produksjonsenheter mens strategiske beslutninger og valg av samarbeids partnere blir tatt utenfor fylket.

Problemer i fiskeoppdrett

Selv om fiskeoppdrett har vokst seg til å bli en stor bransje i Norge er den fremdeles ung og har fått et visst rykte for å være en «cowboy-bransje».

I en bok av journalist i Fiskeribladet og forfatter Kjersti Sandvik utgitt i 2016: «Under overflaten» hevder hun at fiskeoppdrett er en næring med nesten umettelig marked, lite politisk innblanding, sterke lobbyister og lettvint omgang med miljøproblemer.

Det er hevdet over enhver tvil at bransjen har problemer, det er nok å nevne lakselus og rømming av fisk som kanskje er de største for tiden, men også fiskevelferd og sykdommer er problematisk.

For å få løse lakselus-problematikken er mange løsninger forsøkt eksempelvis forebyggende tiltak som luseskjold og rensefisk.

Det er også gjort enorme investeringer i kjemisk, termisk og mekanisk avlusing og bruk av laser. Møre og Romsdal er på grunn av mye lakselus i området plassert i rød sone av regjeringen noe som betyr at produksjonskapasiteten må reduseres med 6 %. Det vil derfor være viktig for alle interessenter å medvirke til at i Møre og Romsdal blir grønn sone så raskt som mulig.

Forskningskonsesjoner i Møre og Romsdal

Selv om det i de siste årene er satset mye på fiskeoppdrettsforskning har aktører i bransjen hatt en tendens til å lansere nye produkter uten forskning for å dokumentere positive og negative effekter.

Det er derfor viktig at myndigheter og fiskeoppdrettere fokuserer på at nye produkter er basert på kontrollerbare forsøk med etterprøvbar dokumentasjon.

Det viser seg at det er kø og vanskelig å komme til på eksisterende forskningskonsesjoner. Det er også forståelig at kommersielle oppdrettere er restriktive til å gi tillatelser til forskning på nye produkter i matfisk anlegg fordi det kan gripe forstyrrende inn i produksjonen og øke risiko.

Møre og Romsdal har 5,6 % av forskningskonsesjonene i Norge. Slike konsesjoner åpner for forskning innen en rekke områder som eksempelvis fiskehelse, for, avl og genetikk, teknologi og drift samt økologi og velferd. Det burde være av interesse for Møre og Romsdal å øke antallet forskningskonsesjoner opp til nivået fylket har for oppdrettskonsesjoner.

Hva med framtida for fiskeoppdrett i Møre og Romsdal?

Havbruksnæringen har tatt initiativ for å oppnå bærekraftig vekst, men har fremdeles en lang vei å gå. Mindre enn fem prosent av verdens mat kommer fra havet og ett av FNs bærekraftsmål er å utrydde sult innen 2030. Havbruksnæringen kan være Norges viktigste bidrag her, men da er det viktig at videreutviklingen i bransjen er forskningsbasert, og at problemene bransjen sliter med blir løst.

Næringen vil i den nære framtid hovedsakelig være basert på konvensjonelt havbruk, i tillegg til noe landbasert oppdrett og havmerder.

Møre og Romsdal bør ha gode muligheter til å bli en vesentlig aktør på havmerder med utgangspunkt i kompetansen fylket har i skipsbygging og offshore.

Produktutvikling av dyktige og innovative ingeniører og lokale aktører i oppdrettsbransjen kan løse problemene med rømming og lus som er nevnt ovenfor i samarbeid med utdannings og forsknings institusjoner. Helhetstenkning og komplette leveranser vil være viktig for å lage mest mulig robuste løsninger. Det bør være interessentenes felles ansvar å sørge for at forskningsbaserte løsninger bidrar til kvalitet og forhindrer at samfunn og oppdrettere opplever at billig kan bli dyrt.

Forfatteren opplyser at han er styreleder i gründerbedriften Aquavent AS som søker forskningskonsesjon for å teste teknologiske løsninger i reelle omgivelser. Disse tekniske løsningene kan ha påvirkning på blant annet luseproblematikken i konvensjonelt oppdrett. Han har ikke eierinteresser i firmaet.

-------------------------------------------

Har du noe på hjertet? Send innlegget ditt til meninger@smp.no.

Her finner du alt meningsstoffet på smp.no!