I formannskapsmøtet i Ålesund kommune den 14.04. gikk Høyre representanten Dag Olav Tennfjord på den virtuelle talerstolen og fremmet forslag om at lederstrukturen i skolene som ble vedtatt i 2019 revurderes, med sikte på å redusere administrative stillinger. Høyrerepresentantens forslag ble vedtatt og saken kommer opp til behandling i kommunestyret den 07.05.
For mange skoleledere i Ålesund kommune var dette nok et signal fra våre folkevalgte over hvor uforutsigbart det er å være skoleleder i Ålesund skolen. Det var igjen en bekreftelse på at avstanden fra formannskapssalen til klasserommet blir lengre og lengre.
De fleste studier viser at det er en klar sammenheng mellom elevens læringsresultater og læringsmiljø og hvor tett skoleledelsen er på den pedagogiske praksis. Den internasjonale Talis undersøkelsen viser imidlertid at norske skoleledere bruker mer tid på administrative oppgaver enn noe annet land.
«Ikke alt av verdi som kan måles»
I Ålesund kommune hadde administrasjonsressursen ved skolene vært uforandret siden tidlig 80-tallet og frem til 2019. Siden den gang hadde skolene gått fra å være skoler til å bli virksomheter. Rektorene hadde gått fra «å være fremst blant likemenn» til å bli virksomhetsledere med tilnærmet totalansvar for driften ved sin skole. Skolelederforbundet mener derfor det var et helt nødvendig vedtak av Ålesund kommune i 2019 å øke tidsressursen til skoleledelse.
Ved innføringen av en 2-nivå kommune har det tidvis vært en utfordring for kommunestyret å styre etter denne modellen for skolene. Et sentralt element i denne styringsformen er at et resultatkrav definert av sentrale og lokale myndigheter skal oppfylles innenfor de rammer som er gitt av kommunen.
Denne ansvarliggjøringen er presisert i St.meld. 31 (2007–2008) «Skolelederne må svare for sin skoles resultater og utvikling til skoleeier, foreldre, folkevalgte og lokalsamfunnet for øvrig». En gyllen regel innenfor enhver ledelse av organisasjoner er at forholdet mellom myndighet og ansvar må være i balanse.
Så når representanten fra Høyre ønsker å redusere tiden til ledelse, eller at kommunestyret vedtar at alle skolene skal bli sertifisert som dysleksivennlige innen 2021, at alle elever skal få sin egen PC innen 2021 med opplæring av lærere og at alle skoler innen 2022 skal ha gjennomført læringsmiljø kurset Trygt og godt, da fratar kommunestyret skolene myndighet uten å redusere ansvaret. Skolen blir i mange vedtak styrt gjennom et styringssystem som kommunestyret selv ikke har vedtatt.
Kommunestyret skal vedta mål og bevilge økonomiske rammer for skolene, samtidig som de skal stille skolelederne til ansvar for oppnådde resultater. De økonomiske rammene som kommunestyret har gitt skolene de siste årene har vært betydelig lavere enn for andre kommuner i kostragruppe 13, samtidig som Ålesund skolen har oppnådd like gode læringsresultater som nevnte gruppe. Dette kan være en indikator på at det gjøres en svært god jobb av mange av våre medlemmer og at skolene presterer godt ut fra de økonomiske rammene.
Stortingsrepresentant vil at staten skal hjelpe skoler med svake resultater
I tillegg til alt innholdet kommunestyret har besluttet at skolen skal innføre de neste to årene skal det innføres nye læreplaner i alle skoler. Det er den største, viktigste og mest krevende endringen i skolen siden 2006. Dette er et utfordrende arbeid der skolelederne må ha tid til å være til stede, tid til å bidra og tid til å drive arbeidet fremover. Skal skolene lykkes med dette så krever det god tilstedeværende ledelse. Det krever skoleledere som er tett på klasserommet, som er til stede der verdiskapningen skjer og som bidrar til god undervisning og trygge læringsmiljø for alle elever.
Skolelederforbundet ønsker ikke at skolene i Ålesund kommune skal styres etter innfallsmetoden i denne viktige tiden for skolene. Vi håper og forventer at kommunestyret vil basere sin beslutning på kunnskap, riktig forståelse av styringssystem og langsiktighet.
-------------------------------------------
Har du noe på hjertet? Send innlegget ditt til meninger@smp.no.