Å blande sammen en mening ved å fremstille denne visuelt om en helt annen problemstilling er ikke greit. Dette skjedde i KrFs Arnt-Ove Tenfjord sitt innlegg den 21. april. Med tittel «Tydelig tale om kjønnsideologi i ei tung tid». Med referanse til psykologspesialist Marit Johanne Bruset. Jeg ser at Tenfjord er godt opplært i bruk av begreper, påstander og argumenter.
Sunnmørsposten tillater bilde av to små babyer i Tenfjords innlegg. De to babyene er under 6 år. Et bilde er en del av en argumentasjonsrekke og kan bidra til misforståelser hvis det ikke brukes riktig. Lov om endring av kjønn er klar når det gjelder endring av juridisk kjønn for barn under 6 år. Det skal være en dokumentert, medfødt og usikker somatisk kjønnsutvikling. Noen barn blir født med avvikende kromosomer og gener i forhold til hva man ser på kjønnsorganene og kjønnsuttrykk når barnet vokser. Sunnmørsposten forvrenger en medisinsk tilstand i en debatt om det Tenfjord kaller kjønnsideologi.
«Tydeleg tale om kjønnsideologi i ei tung tid»
Når det gjelder endring av kjønn for barn mellom 6 og 16 år er det foreldrene som tar avgjørelsen. Ingen kjenner sine barn bedre enn foreldrene, normalt ønsker foreldrene det beste for sine barn. Tenfjord sår tvil om foreldrenes kompetanse til å se sine barn og kan skape skyldfølelse med sitt innlegg. Mange foreldre oppsøker helsetjenesten for å få råd og veiledning. Disse blir registrert i en statistikk om antall som oppsøker kompetent helsepersonell. Disse kan da se om barna er reelle transpersoner eller om det er noe en sannsynligvis vokser av seg. Dette er statistikk, ikke forskning som Tenfjord viser til.
Tenfjord argumenterer som om verdensordenen og alle familiestrukturer vil gå til grunne hvis homofile, transpersoner og samkjønnsforeldre oppnår rettigheter på lik linje med heterofile. Vi snakker da om prosenter og promiller av befolkningen. Hvis det heteronorme samfunnet er så skjørt, står det dårlig til. Så skjørt at den lille tuen kan velte hele lasset, som Tenfjord påstår.
«Vær gjerne homo, men ikke si det til noen»
Tenfjord avslutter paradoksalt nok og litt komisk med diktet «Tung tids tale» av Halldis Moren Vesaas. Et dikt som forteller oss at uansett skavanker eller annerledeshet kan vi være lykkelige sammen. Tenfjord bruker sitatet «Det heiter ikkje eg lenger, heretter heiter det vi».
Han har sikkert sine styrker ved siden av å være dommedagsprofet og bokstavtro til Bibelen, men analysere dikt kan han ikke. Hvis Tenfjord ønsker å utvikle sine ferdigheter, kan jeg anbefale Vesaas sitt dikt «Einsamflygar», der det står: «Barn, ikkje le av den fuglen som flaksar så hjelpelaust av stad».