Leserinnlegg:

«Romsdalsaksen og Sunnmørsk kirkehistorie»

Mandag 27.04.20 skriver Paul Andreas Hofseth i sitt innlegg i Sunnmørsposten om Veøy og Romsdalsaksen.

Illustrasjon:   Foto: Knut Arne Aarset

Herøy Sogn var et av de største sognene på Sunnmøre, og under Herøy Sogn lå Ulstein og Hareid Sogn, inklusiv Vartdalstranda, og Sande og Rovde Sogn.

Sjur A. Velsvik
Meninger

I dette innlegget fletter Hofseth inn en god del gammel Sunnmørsk kirkehistorie samt attraksjoner i samme geografiske områder. Hofseth har ofte reflekterte og gode betraktninger knyttet til veg, vegtraseer og vegbygging, og jeg kan ofte være enig i mye av det han setter fram.

Av dette siste innlegget ser det ut som han er ikke på samme nivå når det gjelder Sunnmørsk kirkehistorie og Sunnmørske kirker tilbake i tid.


Leserinnlegg:

«Veøy og Romsdalsaksen en mulig allianse?»

Det er ikke lett å finne paralleller til Veøy gamle kirke, den gamle kaupangen og prestegården.


I sin oppramsing av gamle steinkirker på Sunnmøre, fra nord til sør, glemmer han gamle Herøy Kyrkje, Steinkirken som i lang tid var hovedkirke for hele Ytre Søre Sunnmøre. Herøy Sogn var et av de største sognene på Sunnmøre, og under Herøy Sogn lå Ulstein og Hareid Sogn, inklusiv Vartdalstranda, og Sande og Rovde Sogn.

Gamle Herøy Kyrkje lå på øya Herøy midt i Herøyfjorden og det var enkel tilkomst med båt fra alle bygdene både i hovedsognet og undersognene. Herøy Kyrkje ble også, som de andre Steinkirkene på Sunnmøre, bygget på 1100 tallet.

Det er i dag uforståelig at når det ble bygget ny kirke i Fosnavåg i 1913, så ble den gamle historiske kirken revet. Nesten 800 år med historie ble bare revet ned, og nå står bare deler av muren igjen.

I Hofseth sin ånd så var det faktisk realiseringen av et samferdselsprosjekt som gjorde både Herøya og kirkeruinene mer tilgjengelig for folk.

Herøybrua, som ble åpnet av Kong Olav i 1976, og som knytter sammen Ytre og Indre Herøy, gjorde det mulig å komme til Herøya uten bruk av båt. Denne lille øya har, utenom kirkeruinene, også andre attraksjoner, som gamle Herøy kirkegård, Herøy Kystmuseum og Spelplassen for Herøyspelet. Ellers, som godt kjent, har Herøy mange attraksjoner å by på.

I sitt innlegg nevner Hofseth også Eika eller Eikøya i Ulstein kommune, og i dag en del av Eiksundsambandet.

Eiksund og Eikøya hørte, inntil Kommunereformen 1962 – 1965, til Herøy kommune. Igjen var det bygging av nye veier, bedre samferdsel uten bruk av båt og geografisk tilhørighet, som førte til denne overdragelsen. Men uavhengig av kommune så var Eikøya i mange år eid av og tilhørte gården Haugen (Hauane) i Velsvika i Volda kommune, hvor mine røtter kommer fra.

Fra min barndom husker jeg en litt artig historie som fra tid til annen ble fortalt meg. Om det er dikt eller sant vet jeg ikke, men historien er slik: Etter at Ulstein og Hareid i 1747 ble skilt ut fra Herøy Sogn og ble eget sogn, så var dette noe som ga større status for innbyggerne i Ulstein. Derfor utviklet det seg en talemåte i Ulstein, hvor innbyggerne la til følgende setning i samtalene de måtte ha med andre for å vise sin status. «Me upp i sokna»; Vi oppe i sognet. Folk i Ulstein har til alle tider aldri likt å være bak i køen, og sa kanskje dette for å vise at nå var de likemenn med Herøyværingene.

-------------------------------------------

Har du noe på hjertet? Send innlegget ditt til meninger@smp.no.

Her finner du alt meningsstoffet på smp.no!