Kronikk:

Rekonstruksjonsloven – redningen for ellers levedyktige virksomheter med akutt svik i inntektene pga. «Koronakrisen»?

Regjeringen fremmet i ekstraordinært statsråd 15. april 2020 forslag om ny midlertidig lov om rekonstruksjon for å avhjelpe økonomiske problemer som følge av utbrudd av covid-19 – rekonstruksjonsloven.

Illustrasjon:   Foto: Staale Wattø

Meninger

Det foreslås omfattende endringer i de gjeldende reglene om gjeldsforhandling i konkurslovens første del.

Hovedformålet med lovforslaget er å redusere risikoen for unødige konkurser i levedyktige virksomheter som er rammet av en akutt svikt i inntektene som følge av «korona-krisen».


Setter i verk nye regler for å redde bedrifter fra konkurs allerede mandag

Nye midlertidige regler om rekonstruksjonsforhandlinger og gjeldsforhandlinger for bedrifter trer i kraft allerede 11. mai.


Dagens regelverk – «too little, too late»

Gjeldsforhandlingsreglene i konkursloven er lite benyttet i praksis og har vært kritisert i lang tid. Dette antas blant annet å ha sammenheng med lovens vilkår om at skyldneren bare kan begjære åpning av gjeldsforhandling når skyldneren «ikke kan oppfylle sine forpliktelser etter hvert som de forfaller», dvs. er såkalt «illikvid».

Når kassen allerede er tom og man er betalingsudyktig, er det imidlertid i praksis ofte for sent å starte en gjeldsforhandling med vellykket resultat.

Regler som allerede er utredet

Forslagene til regjeringen bygger i all hovedsak på en utredning fra 2016 med tittel «Rekonstruksjon i turbulente tider – dynamiske virkemidler ved økonomiske problemer».

Formålet med utredningen var å foreslå endringer i reglene om gjeldsforhandling som gjorde at de i praksis kom mer i bruk, som alternativ til konkurs. Tittelen er treffende med tanke på dagens situasjon, selv om forfatterne neppe hadde akkurat denne i tankene da utredningen ble skrevet.


Regjeringen vil endre lovverket for å redde bedrifter fra konkurs

Regjeringen foreslår å endre reglene for gjeldsforhandling for å hjelpe levedyktige bedrifter som nå rammes av akutt svikt i inntektene.


«Rekonstruksjon» og «rekonstruksjonsforhandling» erstatter «gjeldsforhandling»

Forslaget innebærer terminologiske endinger, særlig ved at begrepene «rekonstruksjon» og «rekonstruksjonsforhandling» erstatter ordet «gjeldsforhandling».

Formålet er å understreke at det er tale om en nødvendig omlegging av virksomheten og måten den drives på, hvor en sanering av gjelden bare er en del av løsningen.


Rekonstruksjonsforhandling kan begjæres når man fortsatt er betalingsdyktig

Etter forslaget skal skyldneren kunne begjære «rekonstruksjonsforhandling» dersom vedkommende «har eller i overskuelig fremtid vil få alvorlige økonomiske problemer».

Poenget er det skal kunne åpnes forhandling på et tidspunkt hvor skyldneren fortsatt er likvid (betalingsdyktig). Tanken er at dette gir skyldneren bedre forutsetninger for å stå i en prosess med gjeldsforhandlinger og nødvendige driftsomlegginger, og som i praksis vil kunne ta noe tid.

«Superprioritet» for pantsikrede lån til fortsatt drift i rekonstruksjonsperioden

Lån vil gi likviditet som kan kompensere for en midlertidig akutt svikt i inntektene.

Forslaget gir regler om etablering av pantesikkerhet for lån til fortsatt drift i rekonstruksjonsperioden og finansiering av rekonstruksjonsforhandlingen i driftstilbehør, varelager og utestående fordringer med såkalt «superprioritet» foran eksiterende panthavere.

Eksisterende panthavere vil umiddelbart ikke være begeistret over forslaget, men hvis alternativet til en vellykket rekonstruksjon med fortsatt drift og fremtidig betjening av gjelden er konkurs, er tanken at også disse vil være tjent med en slik løsning.


Unntak fra det offentliges fortrinnsrett for krav på skatt og merverdiavgift

Det offentlige er den mest nådeløse kreditoren av alle, og gjennom lovverket har det offentlige sikret seg dekningsmessig fortrinnsrett for krav på skatt og merverdiavgift.

Forslaget gir en hjemmel til midlertidig å gjøre unntak i forskrift fra det offentliges fortrinnsrett for krav på skatt og merverdiavgift mv.


Vedtakelsen av forslag om rekonstruksjon – kun krav om simpelt flertall ved tvangsakkord

For frivillig rekonstruksjon foreslås det å beholde dagens krav for frivillig gjeldsordning, som er enstemmighet

For tvangsakkord foreslås det å erstatte dagens krav om kvalifisert flertall med et krav om simpelt flertall.

Videre foreslås det at retten kan nekte å stadfeste et rekonstruksjonsforslag med tvangsakkord dersom det vil virke «støtende» å stadfeste det, eller retten finner at forslaget ikke er «rimelig og rettferdig» overfor kreditorene.



Mæland vil opprette 45 nye stillinger hos namsmannen

Regjeringen og justis- og beredskapsminister Monica Mæland (H) foreslår å bevilge 17,5 millioner til 45 midlertidige stillinger hos namsmannen, melder VG.


Kort om annet sentralt innhold i reglene

Krav om minimumsoppgjør («minimumsdividende») til kreditorene, en av de største svakhetene ved dagens ordning, foreslås fjernet ved de nye reglene.

Forslaget åpner også for at rekonstruksjonen kan gå ut på at gjelden konverteres til egenkapital, og der generalforsamlingen kan treffe beslutning om kapitalforhøyelse med simpelt flertall.


Når kan reglene forventes å tre i kraft?

Per nå er det ikke mulig å tidfeste mulig ikrafttredelse av reglene, utover å si at de vil bli behandlet av Stortinget som lovgiver «i løpet av kort tid». Skal reglene tjene formålet, bør det maksimalt bety to til tre uker fra nå.



Kronikk:

«Tilbake til hverdagen»

Ingen vet hvordan koronakrisen påvirker fremtiden. Det store usikkerhetsmomentet er hvordan vi forbrukere vil opptre når hverdagen gradvis blir mer som før.


-------------------------------------------

Har du noe på hjertet? Send innlegget ditt til meninger@smp.no.

Her finner du alt meningsstoffet på smp.no!