Leserinnlegg:

«En viktig jordbruksavtale for Møre & Romsdal»

Jeg er stolt av at KrFs landbruksminister Olaug Bollestad i forrige uke kunne presentere en enighet om jordbruksavtalen for 2020 – 2021.

Illustrasjonsfoto: Frank May / NTB scanpix 

Meninger

Midt i en krevende tid for landet vårt har staten og bondeorganisasjonene blitt enige. Denne avtalen er viktig, for den bidrar til å trygge norsk matproduksjon gjennom økt forutsigbarhet for norske bønder.

Store deler av næringslivet opplever for tida betydelig usikkerhet. For KrF har det i denne situasjonen vært viktig å skape trygge rammer og forutsigbarhet for norsk matproduksjon. Staten og bøndene ble tidlig enige om at det ikke var mulig å gjennomføre vanlige forhandlinger, blant annet på grunn av manglende tallgrunnlag. Dermed ble det en forenklet prosess, og jeg mener det er viktig og riktig at vi nå har fått på plass en avtale. KrF i regjering sørger for at bøndene ikke må vente helt til høsten for å få avklart hvilke rammer de skal forholde seg til.


Jordbruksoppgjøret prioriterer korn, frukt og grønt, mens inntektsøkning legges på vent

Det blir ingen inntektsvekst for norske bønder i år. Staten og bondeorganisasjonene er enige om et forenklet oppgjør, der korn, frukt og grønt prioriteres.


Selv med et begrenset antall forhandlingstemaer har årets jordbruksavtale flere tydelige KrF-stempel. Det legges til rette for økt selvforsyning, gjennom styrket økonomi i korn, poteter, frukt og grønt. Avtalen har en tydelig distriktsprofil og en klimasatsing for utslippskutt og klimatilpasning blant annet gjennom miljøvennlig gjødselspredning, satsing på biogass og teknologiutvikling.

I avtalen er det flere gode grep som er viktig for Møre og Romsdal. Avtalen styrker distriktsprofilen i driftstilskudd til melk og ammeku gjennom at bønder i sone 5–7 får høyere satsøkninger enn resten av landet. Vi øker distriktstilskuddet til frukt, bær og grønnsaker. Økningene for sone 5, som Møre og Romsdal ligger i, er klart større enn for flere andre soner på Jæren og det sentrale Østlandet.

Vi øker tilskudd til utmarksbeite med 25 kr per dyr. For sau og geit er dette en økning på over 12 prosent. Det stimulerer til økt bruk av gode beiteressurser rundt om i landet. Ved å sende dyra på utmarksbeite kan vi produsere mat på arealer der vi ikke kunne ha produsert andre ting.


Enighet i jordbruksoppgjøret

På grunn av koronapandemien er det gjennomført forenklede jordbruksforhandlinger i år. Det er nå enighet mellom partene, melder Nationen.


Fraktordningene for slakt og kraftfôr styrkes med til sammen 20 mill. kr. I tillegg øker tilskuddet til veterinærreise med 1,50 kr per kilometer. Begge disse endringene er viktige for fylker med store avstander.

KrF er opptatt av å ha et levende landbruk i hele landet. Da må vi også bruke ressursene våre klokt. Norge er et land med svært variert geografi. Jordbruket er ikke A4, men en mangfoldig næring bestående av store og små produsenter som alle har ulik forutsetning for den virksomheten de driver. KrF vil at det skal legges til rette for at vi produserer mest mulig korn, poteter og grønnsaker på de arealene som er godt egnet for dette. Samtidig ønsker vi at mye av husdyrproduksjonen skal være i distriktene der det ikke er så godt egnet for korn og grønnsaker, men mer for beiting og grasproduksjon.

Det er viktig med forutsigbare rammer for dem som lager maten vi spiser hver dag. Jeg er glad for at det er nettopp Olaug Bollestad fra KrF som er landbruks- og matminister i denne tida. Hun viser stor vilje til dialog og ønsker å finne gode løsninger i fellesskap med den viktige næringen som jordbruket er. Det er også årets jordbruksavtale et tydelig bevis på.


Går det an å svi vekk flåtten?

Forskar på landbruk i havgapet

Korleis skape meir beiteareal og auka næringsaktivitet i kystsonen? Og kan brenning av kystlynghei fjerne flåtten?


-------------------------------------------

Har du noe på hjertet? Send innlegget ditt til meninger@smp.no.

Her finner du alt meningsstoffet på smp.no!