De gamle fylkene er fortsatt valgdistrikt under stortingsvalget høsten 2021, og i henhold til valgloven skal departementet foreta en mandatfordeling hvert åttende år, som i praksis betyr året før hvert tredje stortingsvalg.
For å komme fram til selve fordelingen av mandater mellom de ulike valgdistrikt, som i denne sammenheng betyr fylker, brukes en beregningsmodell hvor en tar hensyn til antall innbyggere og arealet i valgdistriktet (Valgloven § 11-3). I alt skal det velges 169 representanter til Stortinget, 150 av disse er distriktsmandat, og 19 er utjevningsmandater.
Siden Grunnloven ble laget på Eidsvoll i 1814, har antall stortingsmandater økt i takt med befolkningen i Norge. Arealet i Fastlands-Norge har ikke endret seg, selv om grenser og størrelse mellom amt og fylker er endret. Den siste endringen av antall stortingsmandater ble gjennomført fra stortingsvalget i 2005. Det var da gått 16 år siden forrige endring, og antall mandater ble oppjustert fra 165 til 169. Innbyggertallet i Norge ved inngangen til 2005 var 4,606 mill. og ved inngangen til 1989, da forrige oppjustering ble gjennomført, var 4,221 mill. Det betyr at departementet fant det riktig å oppjustere antall mandater på bakgrunn av en befolkningsvekst på 385 677 innbyggere. Ved inngangen til 2020 var innbyggertallet i Norge 5,368 mill., og økningen i folketallet fra siste justering av stortingsmandater i 2005, er 761 217 innbyggere. Denne økningen er nesten 50 prosent større enn den var da antall stortingsmandater ble oppjustert i 2005. Dette til tross, så har ikke departementet funnet det riktig å øke det totale antall stortingsmandater.
Møre og Romsdal, Buskerud og Oppland mister stortingsmandater
Departementet har informert om at bakgrunnen for justeringen før neste års valg, er at Oslo og Akershus har hatt en stor befolkningsøkning siden forrige mandatfordeling. Jeg har forståelse for at en vil øke antall stortingsmandater i områder hvor befolkningsveksten er stor, og Oslo og Akershus får til sammen 3 nye mandater fra valget høsten 2021. Dette er nok en riktig justering siden de to valgdistriktene har lavest antall mandater i forhold til sine innbyggertall. Men jeg mener det er feil når departementet tar dette fra andre valgdistrikt.
Oppland, Buskerud og Møre & Romsdal (M & R) har alle mistet ett mandat hver. Dette hadde vært forståelig dersom det var en nedgang i innbyggertallene i de distriktene, men det er kun i Oppland at det har vært en nedgang. For Buskerud og M & R har det vært en befolkningsvekst i begge fylker på 8–9 %.
Det betyr at argumentet som gjelder for økning av antall mandater i Oslo og Akershus, ikke gjelder for Buskerud og M & R, tvert imot. Buskerud og M & R har som nevnt hatt en økning i folketallet som departementet velger å ignorere. Hva er årsaken til at valget falt på de to fylkene, når en skulle «hente» stortingsmandater til andre fylker?
Ved stortingsvalget høsten 2021 skal Møre og Romsdal velge 8 mandater. Ved stortingsvalget i 1989 ble det valgt inn 10 mandater fra M & R, det var da færre innbyggere i fylket enn i dag. Dette er helt klart en svekkelse av demokratiet og jeg setter spørsmålstegn med hva som ligger bak den gradvise reduksjonen i antall stortingsmandater fra blant annet M & R.
Mørebenken minker – småpartiene taper
Dersom befolkningsmengde betyr så mye, ja så er det kanskje andre fylker som er overrepresentert i forhold til innbyggertallet. Men her er det sannsynligvis arealet i fylket som gjør at en ikke foretar endringer. Det er ingen tvil om at den store befolkningsveksten siden forrige justering av antall stortingsmandater, burde gi grunnlag for en justering før stortingsvalget til neste år.
Jeg mener det riktige hadde vært å justere opp det totale antall stortingsmandater til 175, da er vi nesten på linje i forhold til folketall og mandater i 1989. Dersom en sammenligner Norge med våre nordiske naboer Danmark og Sverige, så har de et høyere antall mandater, sett i forhold til innbyggertallene, i sine nasjonalforsamlinger enn det vi har på Stortinget.
Vi kan selvfølgelig ikke bruke andre lands nasjonalforsamlinger som utgangspunkt for størrelsen på vårt storting, men jeg mener det er en styrke å ha et storting som dekker hele landet og som består av et representativt utvalg i befolkningen. Hvem vet hva de styrende myndigheter foretar seg ved neste vurdering om 8 år, en ytterlig svekkelse av demokratiet?
-------------------------------------------
Har du noe på hjertet? Send innlegget ditt til meninger@smp.no.