Den dreier seg om et initiativ tatt av kulturledere i den nye Ålesund kommune ved Lin Marie Nordberg Jacobsen, leder i Kultursupport, kultursjef Oskar Skulstad og kulturskolesjef Gro Dalen. Ifølge omtalen i herværende avis inviterte de nevnte til digital konferanse samme dag, der det var meningen å samle alle profesjonelle kulturaktører til en konferanse, hvor det ble fremkastet ambisiøse vyer og visjoner for det stedlige kulturlivet fremover.
– Vi skal bli verdens vakreste kulturby
Dette er en gledelig opptakt for en mulig ny æra i storkommunen Ålesund. Vi merker oss entusiasmen, som gleder leserne i min barndoms- og ungdoms ferieby. Utspillet var lite konkret, men initiativtakerne tydeligvis spente foran konferansen på Teams. De fortjene å lykkes, og veien blir som kjent til mens man går.
Så vidt undertegnede forstår, er det særlig tanke på de yngre aktører i kommunen med kulturskolen o.l. Kultur er imidlertid et vidt begrep, og kommunale musikkskoler tar seg av instrumentale og sanglige ferdigheter over et bredt spekter. Når det gjelder musikk, har Møre – inkludert Ålesund – et rikt register av velklang i korsang, musikkorps, band osv.
Faget forming, særlig i de lavere skoleslag, tar seg av den estetiske og visuelle delen av undervisningen, men mange mener at timeressursene til dette formål burde styrkes. Hvordan er et diskusjonsspørsmål. Kunne det vært en idé å bruke hjemlige profesjonelle bildekunstnere mer i undervisningen, i likhet med at profesjonelle musikere der står for opplæring musikkskolene-som deltidsansatte? Med noe pedagogisk skolering, naturligvis.
«Løvenvold kino – igjen (og igjen)»
I artikkelen omtales det at kunstnere fra Ålesund og omegn hyppig forlater hjemstedet og etablerer seg andre steder, særlig i Osloområdet. Dette fordi i hovedstaden fins det flere gallerier og oppdragsmuligheter for bildekunstnerne, og kunstnerne er tjent med å bo der. Dermed svekkes kulturlivet på bildesiden i de hjemstedskommunene de måtte forlate av mangel på oppdrag. Dette er en kjent mekanisme, og for å få dem til å vende tilbake, må det f.eks. skaffes en levevei for som mer undervisning i skolen som supplerende inntekt, styrking av bestillingsverk fra diverse institusjoner, private bestillinger, styrking av aktive gallerier, flere gallerier, etc. Det må i det hele tatt skapes et levende kultur- og kunstmiljø, hvilket ikke skjer over natten. Ikke minst krever det en politisk vilje til å bevilge penger til kultur- og kunstformål.
Etter min kronikk i Sunnmørsposten fra 9. desember 2019 med tittelen «Opprett et fylkesgalleri for bildende kunst i Møre og Romsdal», fikk jeg en gledelig reaksjon pr. brev fra en begavet bildekunstner som faktisk bor i Ålesund. Vedkommende sa at han hadde lest min kronikk med interesse, og han presenterte seg selv og noen illustrasjoner av egne verk. Bl.a. hadde han vært representert på Statens Høstutstilling fire ganger, og vi vet at det er et trangt nåløye, samt som oppfinner av superpointillismen.
«Opprett et fylkesgalleri for bildende kunst i Møre og Romsdal»
Hans navn er Dagfinn Leira, og innholdet i hans budskap om mitt foreliggende prosjekt var preget av pessimisme, trolig basert på erfaring. Han hevdet at det blant eksisterende lokalpolitikere ikke eksisterte tilstrekkelig interesse og vilje til å realisere et slikt galleri, spesielt hva gjelder bevilgninger. Hans konklusjon var klar, men likevel skuffende fordi bildekunsten byr på rike gleder når man først oppdager den.
Til slutt ønsker jeg det lokale initiativ av profesjonelle aktører lykke til med å fronte – og å generere interesse for – det lokale kulturlivet i byen, på kortere og lengre sikt. Få saker ville glede meg mer enn at utviklingen kan snus! Fremfor alt gjelder å påvirke sittende politikere, og konsultér for all del bysbarnet Dagfinn Leira!
-------------------------------------------
Har du noe på hjertet? Send innlegget ditt til meninger@smp.no.