Et dikt av Rolf Jacobsen (Mere fjell) begynner slik:

Av og tilmå noe vare lenge,ellers mister vi vel vettet snart,så fort som allting snurrer rundt med oss.

Store trær er fintog riktig gamle hus er fint,men enda bedre-fjell,som ikke flytter seg en tommeom hele verden enn forandres(og det må den snart),så står de derog står og stårså du har noe å legge pannen inntil,og kjøle degog holde i noe fast.

Jeg trivs med fjell.De lager horisontermed store hugg i,som om de var smidd av smeder...

Det er lett å se for seg Haramsfjellet i denne bildebruken; horisonter med store hugg i, som om de var smidd av smeder. En helt annen bildebruk truer nå; valset ned og rasert av anleggsmaskiner, gjort hugg i fauna og fugleliv, spent bein for fri ferdsel.

Før sa vi at Ålesund lå på fem øyer; i den nye storkommunen er det blitt langt flere. Gamle Ålesund i sør har bl.a. fått storfint selskap av Haramsøya i nord. I gamle Ålesund er vi godt vant med å holde oss med perler av byfjell, vi har Aksla, Sukkertoppen og Emblemsfjellet. Se for deg at vi plutselig møtte krefter av utenlandsk storkapital som hadde funnet en åpning for uthenting av gevinst ved å plassere serier av monstermaster på 150 m på toppen av disse fjella. Et latterlig tankeeksperiment, sier du, for det vil bare ikke kunne skje! Et slikt uhyrlig scenario ville ingen Ålesunder ha akseptert, det ville ha blitt stanset tvert, sjølsagt!

I forlengelsen av et slikt tankestreif, er det viktig at vi ser forbindelseslinja til Haramsøya. For våre nye kommunevenner er Haramsfjellet (Mannen) nettopp et slikt kjært byfjell, nylig følsomt skildra her i avisa av Ingebrikt Huse Austnes. Her er det viktig, som også kommunens naturforvalter Tor-Amund Røsberg har påpekt, at hver og en av oss slår på den kollektive bevisstheten og ikke tenker at dette er noe som de som bor på nordøyene får styre med alene. Her er mange åpninger for å ta del; dra utover og kjenne på om en kan finne et plan å gjøre nytte på, skrive i avisa, argumentere i ulike medier, gi økonomisk støtte til pågående arbeid, vippse støtte til forestående rettssak, argumentere med venner, snakke med kjenninger som har politisk innflytelse for å pushe partiinitiativ m.m.....

De mest åpenbare følgene står nok klart for de fleste nå:

*En naturkatedral industrialiseres i klørne på utenlandske konsern, rasert for ettertida.

*En monsterturbin representerer en stor forurensingsfare i form av mikroplast.

*På Haramsfjellet vil turbinene iflg. forskning bety anslagsvis 3200 døde fugl pr. år.

*En rødlistet og utvalgt naturtype som kystlynghei blir sterkt trua.

*Naturkartlegginga er prega av skrivebordsarbeid med delvis basis i rapporter fra 2003. Dette bryter med naturmangfoldslova, som stiller krav om oppdatert kunnskap.

*Det er nå en almen oppfatning at konsesjonsbehandlingen rundt vindkraftverk er kommet helt ut av kontroll, det pekes på manglende plan for tildeling, manglende oppdatering av reelt behov, Statkraft sier selv at en har krafttilgang nok, det pekes på store besparinger i oppgradering av eksisterende kraftverk, og tidsramma fra tildeling til utbygging er alt for vid.

Alt peker mot et klart behov for rettslig opprydding i gjeldende praksis.

Vi ser i mediene at stadig flere offentlige talspersoner uttrykker sin holdning mot dette overgrepet; ordføreren i vår kommune har markert seg, flere politiske partier (men ennå for få) har satt seg i bevegelse til støtte for arbeidsstans i påvente av rettssak, Sunnmørspostens politiske redaktør er forbilledlig tydelig i sine beskrivelser av den sivile ulydighetens iboende potensial som endringskraft.

Det brenner et blått lys av negativt tidsforløp i denne saken nå. Men Ålesund kommunes byfjell i nordvest kan tas tilbake! Med din hjelp, uansett form, økes sjansen for det!

-------------------------------------------

Har du noe på hjertet? Send innlegget ditt til meninger@smp.no.

Her finner du alt meningsstoffet på smp.no!