Jeg var på Haramsøya der jeg har vært de fleste ferier i over 50 år.

Dere vet, øya i Møre og Romsdal der regjeringa har godkjent at det blir bygd et stort vindturbinanlegg. Men dere fikk kanskje ikke med dere dette vedtaket som ble gjort av regjeringa 24. mars, da landet var nedstengt og andre nyheter druknet i koronanyheter?

Pinsens Øyamarsj på Haramsøy samlet i år over 500 deltakere, mange av disse tilreisende på dagstur som deltok for å vise sin støtte og sin motstand mot vindturbinene. For vindturbinanleggets skadevirkninger på natur, fugleliv og folk er kjent langt utover vår kommune.

De som besøkte øya for første gang, var overrasket over å se hvor lite Haramsfjellet faktisk er. Er det plass til turbiner, fundamenter og tilkomstveier her? Fundamentene som tar anslagsvis ei halv fotballbane pr. turbin må armeres langt ned i grunnfjellet for å tåle orkanene som vi ofte har her ved kysten.

Eksisterende grusvei er dimensjonert for traktor og personbil, og må utvides og forsterkes for å tåle vekten av anleggstrafikk og vindturbiner som må fraktes til fjells. I tillegg kommer bygging av anlegg for å sende strøm videre til fastlandet eller til utlandet. Fjellet er lite og smalt med hellende terreng. Fjellsidene har sår etter tidligere ras. Det har ikke vært foretatt geotekniske undersøkelser for å undersøke om fjellet tåler uthuling og vibrasjonene som det nå vil utsettes for. Og hva med avsig av giftstoffer til grunnvannet og jordbruksarealene ved foten av fjellet?

Tidligere utbygginger har tross alt vært i flatt terreng og lenger unna folk. Vindturbinprosjektet som er planlagt på Haramsfjellet, bærer preg av å være et eksperiment bygget på svært mange usikkerhetsfaktorer som ikke er utredet. Ironisk nok er det norske skattebetalere som delvis betaler utbygginga gjennom elavgifter (Grønne sertifikater). Men det kan stilles store spørsmål til hvor «grønt» dette prosjektet egentlig er.

Synfaring gjorde ikke Olje- og energiminister Tina Bru før hun i mars valgte å ignorere alle høringsinnspill som påpeker store svakheter i beslutningsgrunnlaget, og tvert imot ga fullt medhold til byggestart «av hensyn til utbygger og lokale interesser». Jeg lurer på hvilke lokale interesser hun mener, siden konsesjonseier er det finske selskapet Taaleri Energia og utbygger Zephyr eies av nye Viken (tidligere fylkeskommunene og kommunene i Østfold og Buskerud)? Vindturbinene skal ligge inneklemt mellom naturreservat og fuglefredningsområde. Fuglelivet er rikt i og nær naturreservatet, og til dels også i de øvrige fjellskråningene rundt konsesjonsområdet. Likevel ga hun løyve til oppstart midt i hekkeperioden for fugl.

Det er i det hele tatt mange kritiske spørsmål som bør stilles i denne saken. Inntrykket er en uryddig konsesjonsprosess uten kontroll: en konsesjon gitt til en lokal aktør har blitt solgt til et utenlandsk selskap uten ny saksbehandling, ny kunnskap om vindkraftanlegg har ikke medført ny saksbehandling, mulig brudd på andre lover som Naturmangfoldlova (Alv Ottar Folkestad i intervju med Sunnmørsposten 19. september 2019). Videre høringer som bærer preg av å være et spill for galleriet, statlig overstyring av lokaldemokratiet, eksperter som ikke har blitt hørt, lokalbefolkning som ikke har blitt hørt.

Uheldige bindinger mellom konsulentselskap og utbygger er også et tema: utbygger kan fritt velge sitt eget konsulentselskap, og utbygger Zephyr AS og konsulentselskapet Multiconsult sitter begge i styret for vindkraftbransjens interesseorganisasjon Norwea. De mener selv at dette ikke er et problem, men siden konsulentenes jobb er å gi NVE uavhengig kunnskap i konsesjonssaker vil jeg påstå at det er nettopp det.

Miljøkonsulent Tor-Amund Røsberg som tidligere jobbet i Multiconsult, har gått gjennom dokumentene i saken og påpeker at transport og anleggsplanen fra 2019 utarbeidet av Multiconsult baserte seg på den mye omtalte konsekvensutgreiinga fra 2004 som har vist seg å være både mangelfull og utdatert. (Sunnmørsposten 16. mai 2020). Og det er denne planen og annet som taler i utbyggers favør regjeringa har vektlagt i sin beslutning. Hvorfor har ikke konsulentselskapet, NVE og til syvende og sist regjeringa gjort sin hjemmelekse ved å gå gjennom nyere kunnskap, rapporter fra nøytrale aktører og en rekke høringsinnspill som er kommet i saken? Og hvorfor er det egentlig så stor motstand mot å gjennomføre ei ny konsekvensutredning som sikrer et oppdatert faktagrunnlag i stedet for å bygge på data som er nærmere 20 år gamle?

Stortinget har et lovmessig ansvar for å føre kontroll med regjeringa og statsforvaltningen. I denne saken har dere vært helt tause. Det haster nå at dere kommer på banen og stopper prosjektet. Ikke for å skylde på hverandre, for her har de fleste politiske partier vært involvert i de årene saken har rullet. Her må dere alle ta et felles ansvar for å rydde opp.

-------------------------------------------

Har du noe på hjertet? Send innlegget ditt til meninger@smp.no.

Her finner du alt meningsstoffet på smp.no!