Jo de svakeste i samfunnet. Barn, syke og eldre. De som trenger det mest.
Min datter er elev hos Aspøy skole i Ålesund. Hun hadde en operasjon i ankelen 12. 5. 2020, og som følge av operasjon måtte ha gips og var avhengig av rullestol i 14 dager.
Skolens reaksjon er det jeg vil kalle uansvarlig og ansvarsfraskrivende. De mener at så lenge mitt barn satt i rullestol, hadde de ikke bemanning til å ta seg av henne. I tillegg mener de at det ikke er plass til rullestolen inn døren til klasserommet. Følgende stemmer ikke, da det er stor plass inn døren. Hun kunne heller ikke komme på skolen igjen før hun kunne klare helt selv å gå trapper i 5 etasjer opp til klasserommet sitt. Dette på grunn av at elevene ikke får ta heisen selv, da den stopper flere ganger per dag og da må de ringe etter hjelp med en mobiltelefon siden alarmsystemet ikke virker som det skal. Her er jo flere alarmklokker som ringer på samme tid.
Er det greit at skolen lener seg på at kommunen skal nedbemanne? Gjelder ikke barnekonvensjonen som sier at alle barn har lik rett på skolegang for å sikre opplæring og sosial utvikling? Er det forsvarlig eller lovlig å i det hele tatt ha en defekt heis i skolebygget?
Jeg som mor er også skremt over hvordan skolen tar tak i slike saker. Det virker som at de later som de ikke vet om disse reglene, og skyver ansvaret over på kontaktlærer. Som om hun ikke har nok med å ta seg av sin kohort på 15 elever alene. Hvis det ikke er bemanning til å følge 1 elev opp til klasserommet, hvordan klarer de å ta pauser og lunsj? Gjelder ikke e lenger arbeidsmiljøloven?
Nå er det slik, at min datter har fått fjernet gipsen og går på krykker. Det skulle derimot ikke hjelpe på situasjonen, og hun fikk fortsatt ikke gå på skolen selv om jeg tilba meg å følge henne i heisen ved skolestart og -slutt. Til slutt så jeg meg nødt til å sende en epost hvor jeg måtte påpeke punktene i opplæringsloven og barnekonvensjonen, samt varsle at jeg kom til å skrive til Sunnmørsposten om saken. Igjen føler jeg på skolens uansvarlighet, som pålegger kontaktlærer å kontakte meg for å si at min datter selvfølgelig skal få gå på skolen fra tirsdag 2. juni 2020.
«Ålesund Kommunes og gamle Ålesund kommunes gave til de sammenslåtte kommuner»
Men jeg må selv følge henne, og hente henne. Igjen er det rettigheter som uteblir, og vi møter lite forståelse fra skolen. De mener det er mitt eller fastlegen sitt ansvar å skaffe skoleskyss, og at vi mest sannsynlig ikke har rett til det. De presterer også å si at om de skal ha uteskole, er det kanskje bedre om min datter er hjemme.
Er det noe som er vondt for et barn i utvikling, så er det nettopp å føle seg uønsket og at hun er en byrde for de rundt seg. Hun får heller ikke det sosiale hun trenger igjennom å se sine klassevenner i skoletiden.
Enden på visa vet jeg ikke enda, da ting enda er usikkert og uløst. Men en ting er sikkert, hvis kommunen skal kutte her og der, begynner de i feil ende. De bør heller se litt på millionlønningene til de som sitter på Rådhuset i kommunen! Som mor, og lokallagsleder skal jeg ikke gi meg, og kjempe hardt for at rettferd utføres i kommunen vår!
«Nye Ålesund kommunes skolekutt og økonomi»
Bare kommunene i Troms har svakere økonomi enn kommunene i Møre og Romsdal
-------------------------------------------
Har du noe på hjertet? Send innlegget ditt til meninger@smp.no.