Grønt hydrogen, hydrogen produsert ved hjelp av fornybar kraft gjennom elektrolyse og vann, er helt utslippsfritt.

Grønt taktskifte

En lang rekke internasjonale eksperter innen energiomlegging har i mange år påpekt viktigheten av å ta i bruk hydrogen som en tverrsektoriell energibærer. Med en rask modning de siste årene tar flere energi- og industriselskaper tunge beslutninger for å legge til rette for et solid grønt taktskifte med hydrogenteknologi.

Kristian E. Vik, seniorrådgiver i det havbaserte rådgivningsselskapet Doxacom.

Hva betyr dette for Norge?

Med hydrogen som energibærer vil industri og fremdrift av kjøretøy og skip være mulig uten utslipp. Norge har svært gode forutsetninger for å være tidlig ute med å skape et kommersielt marked for hydrogen både i maritim sektor, veitransporten og landbasert industri.

Med en offensiv satsing på hydrogen kan vi kutte betydelige klimagassutslipp og kostnader samtidig som vi etablerer infrastruktur på land og langs kysten, bygger opp ny ekspertise tuftet på sektorer vi allerede er verdensledende på som havbaserte næringer, gjødsel-, prosess- og metallurgisk industri. Med andre ord, hydrogen kan bli Norges nye energigjennombrudd med mange tusen nye arbeidsplasser.

Hydrogenstrategi uten ambisjoner eller satsinger

Regjeringen lanserte nylig en nasjonal hydrogenstrategi. Forventningene har vært store, og de har vokst i takt med en modnende teknologi. Strategien innfrir ikke forventningene, verken når det gjelder ambisjoner, fraværende bevilgninger eller konkrete satsinger.

Strategien er en oppsummering av status, det virker som om regjeringen ikke har en klar tanke om hvorfor vi skal bruke hydrogen som energibærer - og den adresserer ikke noe overordnet ansvar for å gjøre hydrogen til en industriell satsing.

Hellesylt Hydrogen Hub er et av de viktigste prosjektene pågående i Norge, med et konsortium av ledende aktører innen hydrogenfeltet, og har blitt tildelt nesten 40 millioner kroner i forskningsmidler for å utvikle en helhetlig verdikjede for produksjon, lagring og levering av grønt hydrogen til ferger og cruiseskip i Geirangerfjorden.

Ledelsen i konsortiet mener det offentlige bør bidra sammen med det private næringslivet slik at vi raskt kan komme i gang med å bygge verdikjeder og få en infrastruktur opp og stå nasjonalt, og ikke bare lokalt.

Tysk gigantsatsing på hydrogen Tyskland vil bruke 9 milliardar euro på å byggje opp ein ny hydrogenøkonomi.

Fossilt teknologiregime

Ny klimateknologi har et høyere kostnadsnivå i en startfase, spesielt når den skal konkurrere med et hundreårig teknologiregime med utvinning av olje og gass til bruk i forbrenningsmotorer. Bensin og diesel har høy energitetthet og en velutviklet foredlingsteknologi, og er rimelig å framstille og distribuere.

Hydrogen brukt som drivstoff er foreløpig mer krevende å framstille, frakte og lagre, da det enten må kjøles kraftig ned, eller komprimeres til høyt trykk før du for eksempel kan bruke det som drivstoff i skip.

Videreforedlet som ammoniakk eller metanol, vil håndterbarheten øke betraktelig, men i disse formene kan man få en viss utslippsproblematikk eller andre ulemper sammenlignet med helt utslippsfri hydrogen.

Bærekraftig sjømat

Grønn hydrogenproduksjon gir store volumer av oksygen og varme som biprodukt. Både konvensjonell, og spesielt landbasert oppdrett etterspør enorme mengder oksygen og varme for optimalisering av fiskevelferd og produksjonsmiljø for laks og ørret.

Oksygen vil være en kritisk faktor i havbruk, og også ett av de forebyggende tiltakene som kan bistå i bærekraftig produksjonsvekst av laks og ørret nasjonalt i sjøbasert oppdrett.

Etterlyser tyngre satsing

Det kreves mange utviklingsløp framover for å teste ulike hydrogenløsninger. Det er bra at vi har kommet i gang med pilotinitiativ som Hellesylt Hydrogen Hub, men vi er bekymret for at myndighetene ikke støtter en bred nok tilnærming, ikke vil støtte et mye større antall prosjekter og ikke ligger i forkant med en sammenhengende infrastruktur langs kysten.

Uten dette vil rederiene, som er avhengig av forutsigbare logistikk- og bunkringsmuligheter, være utelukket fra en slik satsing. Skal rederiene investere i utslippsfritt, kreves det en klar og forutsigbar plan for infrastrukturutvikling for minst et tjuetalls havner langs hele kysten.

Posisjonere norsk eller utenlandsk industri?

I lys av koronakrisen har EU-kommisjonen og flere EU-land lansert massive støtteordninger under den nye såkalte «European Green Deal». Flere land øker nå støtteandelen til bedrifter begrenset gjennom EØS-regelverket, for å sikre investeringsvilje i hardt prøvede næringer.

Tyskland vil bruke ni milliarder euro (95 milliarder kroner med dagens kurs) på å bygge opp en ny hydrogenøkonomi i årene som kommer. Portugal har varslet en hydrogensatsing på syv milliarder euro.

Dessverre har Norge kjørt en tilbakeholden linje med en lav støtteandel som Enova og Innovasjon Norges programmer gir til anskaffelse, ombygging og testing av lav- og nullutslippsløsninger, blant annet fordi de er redde for å bryte med EØS-regelverket.

Samtidig har vi kjørt en massiv subsidiering av utenlandsk bilindustri med vårt rause avgiftsregime for elbiler, og forrige uke la også Stortinget opp til formidable skattelettelser for petroleumsnæringen. Nå er det på høy tid å også tilby støtte for nullutslippsteknologi som virkelig monner både for norsk industri og for miljøet.

Vi etterlyser en kraftfull virkemiddelpakke som kan sikre en hurtig utvikling og posisjonering av norsk industri, og som kan bidra til en betydelig etterspørsel etter de ulike drivstoffmulighetene – og dermed omsetning for den infrastrukturen som må etableres.

Skal hydrogen bli Norges nye grønne energigjennombrudd må vi se på den nødvendige teknologi- og markedsutviklingen som et sirkulært kinderegg. En massiv satsing vil bidra til det grønne skiftet i skipsnæringen, økt og lønnsom produksjon av bærekraftig sjømat, flere tusen norske arbeidsplasser, og en styrking av vår globale posisjon innen utslippsfri industri og energiforsyning.

-------------------------------------------

Har du noe på hjertet? Send innlegget ditt til meninger@smp.no.

Her finner du alt meningsstoffet på smp.no!