Studentene produserer hydrogen med strøm fra solceller, og deretter lages strøm ved å forbrenne hydrogen i en brenselcelle. Fra v.: Sumeyo Mohammed Sharif og Hanna Refsland.

«Det grønne skiftet» har allerede resultert i strengere krav til utslipp fra maritim transport. FNs sjøfartsorganisasjon, IMO, har vedtatt at utslippene fra internasjonal skipsfart minst skal halveres innen 2050 og videre ned mot null så raskt som mulig i dette århundret. Skipsfarten er allerede langt på veg mot å nå de første reduksjonsmålene, gjennom en kombinasjon av driftsoptimalisering og innføring av ny teknologi. Det pågår samtidig forskning for å nå de mer langsiktige målene om nullutslipp.

I Norge er vi i en særstilling. Vår vannkraft forsyner oss med «grønn» strøm. Overskudd av fornybar strøm har blitt eksportert. Samtidig har vi eksportert fossil energi i form av olje og gass. Dette har gitt Norge økonomi og forutsetninger til å være i forskningsfronten innen energiløsninger. Et eksempel er Glutra, verdens første ferge drevet av flytende naturgass (LNG). Fergen ble bygd ved Langsten Verft i Tomrefjord, Møre og Romsdal, i 2000. I forhold til tradisjonelle fossile drivstoff ga omlegging til LNG betydelig reduserte klimagassutslipp. Nå går utviklingen videre, og da må skipstrafikken baseres på fornybare energikilder.

Norge og Norsk industri i «det grønne skiftet» trenger derfor kompetanse på hele energiforsyningskjeden, de ulike fornybare energikildene, energibærere, og ikke minst integrasjon mellom disse. Dette krever samhandling mellom mange aktører for utvikling og innføring av grønn teknologi. Et eksempel er elektrisk drift av ferjer. Her er hele energiforsyningskjeden involvert. Det må tas hensyn til fergens strømforbruk, ladestasjonens effektbehov, linjenettets kapasitet, eventuelle muligheter for utvidet kapasitet osv. Kompetanse på de ulike fornybare energikildene, energibærerne og systemintegrasjon vil derfor være ettertraktet kompetanse i fremtiden.

Hydrogen: Studentene produserer hydrogen med strøm fra solceller, og deretter lages strøm ved å forbrenne hydrogen i en brenselcelle. Fra v.: Sumeyo Mohammed Sharif og Hanna Refsland.

Mange ungdommer har nå levert søknad om opptak ved universiteter og høgskoler. Ungdommer som velger et ingeniørstudium vil ha store muligheter til å bidra til en bærekraftig utvikling, både gjennom effektive energiløsninger, ny design og ny teknologi.

Ved NTNU i Ålesund startet vi i fjor et ingeniørstudium (Bachelor) innen Fornybar Energi. Etter 3 år kan studentene enten søke jobb som ingeniør, eller utdanne seg videre til MSc (2 år). Studentene lærer å estimere kraftproduksjon fra vannkraft, sol og vind, dimensjonere varmevekslere, og å beregne kapasiteten til ulike batterityper. De lærer også om brenselceller, hydrogen- produksjon og lagring, forbrenning av ved, olje og gass, produksjon av biogass, forbrenning av avfall og produksjon av fjernvarme. Basert på denne kunnskapen kan de evaluere ulike energiløsninger med hensyn på utslipp av CO₂ og andre klimagasser, og gjennomføre livsløpsanalyser. De vil være godt rustet til å forstå hvordan hele energiforsyningskjeden henger sammen, og de kan arbeide med systemintegrasjon mellom ulike fornybare energikilder og mellom fornybare og fossile energisystem. Kort sagt; studiet gir et godt grunnlag for mange forskjellige jobber, både i industri og næringsliv, forvaltning, stat og kommunesektoren.

NTNU i Trondheim har fra 2012 hatt et tilsvarende studium, og det er et tett samarbeid på tvers av studiestedene. Dette reflekteres i studieplanen, som er identisk de 3 første semestrene. Vi organiserer også felles studiereiser, slik at studentene skal knytte kontakter på tvers av studieby og klassetrinn. I sitt 4. semester starter studentene på sin spesialisering. I Ålesund tilbyr vi blant annet spesialisering innen fornybare energiløsninger for maritim anvendelse. Årsaken til dette er nærheten til den maritime klynge på Nordvest-landet. Denne er ledende både nasjonalt og internasjonalt innen maritim teknologi. Maritim næring har behov for kompakte, robuste og energieffektive lavkarbon løsninger for maritim transport, samt ingeniører som har kompetanse på dette. Det inkluderer både konvensjonelle og fornybare energikilder, energibærere og hybride system.

Gjennom studiet er vi opptatt av at studentene skal få næringslivskontakt. Vi arrangerer derfor ekskursjoner til bedrifter i regionen, og oppfordrer studentene til å skrive hovedoppgaven våren 3. året i samarbeid med en bedrift. Vi ser også på besøk fra industrien til skolen for gjesteforelesninger, seminar, fagdager osv. som viktige møtepunkt og samarbeidsarenaer. Gjennom den kontakten studentene har med næringslivet gjennom studiene får de også innblikk i hvordan deres fremtidige jobb kan bli. På denne måten kan de danne seg et bilde av en fremtidig yrkeskarriere. Dette er viktig for motivasjonen gjennom studiet. Det gir også en kontinuerlig kvalitetskontroll på at studieinnholdet er i samsvar med industriens behov, slik at vi kan levere den ingeniørkompetansen samfunnet trenger.

Alt tyder på at det vil være stort behov for ingeniører og teknokrater med kunnskap om fornybar energi, både i nær fremtid og på lang sikt. Her er det mange muligheter for den som vil bidra til å gjøre verden bedre gjennom handling. Fremtidens bærekraftige hverdag byr på mange spennende utfordringer, og til det trengs kompetanse. NTNU vil bidra med utdanning av fremtidens ingeniører og teknologer for utvikling og implementering av ny teknologi og en bærekraftig fremtid. Vi gleder oss til å ta imot nye studenter til høsten.

Ungdom, bli aktivt med på å forandre verden i en bærekraftig retning!

Håper du vil velge et ingeniørstudium til høsten – og gjerne Fornybar Energi ved NTNU i Ålesund.