Vindkraft: Det ikke vanskelig å forstå frustrasjonen hos naboer som etter mange års venting opplever at en vindkraftpark får en annen utforming enn den som opprinnelig ble foreslått., sier Tina Bru og Sveinung Rotevatn. Bildet er fra protestmarkeringen på Haramsøy mot det planlagte vindkraftverket.   Foto: Svein Ove Ekornesvåg/scanpix

Kronikk:

«En strengere vindkraftpolitikk framover»

Vindkraft på land har fått mye oppmerksomhet det siste året og vekker sterke følelser hos mange.

Nettopp derfor er det viktig at vi har en vindkraftpolitikk som blir forstått og som gir forutsigbare rammer for dem som blir berørt.

På få år har mye endret seg innen vindkraft. Teknologien har utviklet seg raskt, og kostnadene har gått ned. I 2021 løper fristen for elsertifikater ut, en støtteordning som gjør det mer lønnsomt å bygge ut fornybar energi. Det bygges derfor ut mange steder. Dette er ønsket og lagt til rette for av ulike regjeringer, storting og lokale interesser gjennom mange år.


Innbyggjarane på Haramsøya har gått døgnvakt for å hindre sabotasje

Trass at dei er motstandarar av vindturbinane. Grunnen skal vere at dei ynskjer å halde debatten sakleg og få sine stemmer høyrt.


Samtidig tilsier den raske teknologiutviklingen og de mange utbyggingene at vi må se med nye øyne på konsesjonsbehandlingen av vindkraftsaker. Enkelte prosjekter har fått svært mye oppmerksomhet, med krav fra motstanderne om at konsesjonen trekkes tilbake. Men enn konsesjon er en rettighet som er gitt etter en lang og grundig prosess. Selv om vi skulle ønsket det, kan vi ikke trekke tilbake denne rettigheten når byggingen er i gang og utbygger har investert millioner. Ingen næringer kan ha slik uforutsigbarhet.

På den andre siden er det ikke vanskelig å forstå frustrasjonen hos naboer som etter mange års venting opplever at en vindkraftpark får en annen utforming enn den som opprinnelig ble foreslått. I stortingsmeldingen for vindkraft på land foreslår vi en rekke innstramninger, hvor kravene til nye vindkraftverk skjerpes og kommunene får en tydeligere rolle i konsesjonsbehandlingen enn tidligere. Nå skal ikke kommunene bare være høringspart, men også delta aktivt i hele prosessen. I tillegg blir det en regionvis samlet behandling slik at hele fylket, eller regionen, skal sees under ett. Dette er viktig for lettere å kunne vurdere sumvirkninger og virkninger for den eksisterende produksjonen og kraftnettet.


Ekteparet Thue overleverte 22.000 underskifter:

Olje-og energiministeren: – Jeg forstår det er mye følelser knyttet til dette

Olje-og energiminister Tina Bru fikk fredag overlevert 22.000 underskrifter mot bygging av vindkraftverk på Haramsøya.


Enkelte mener kommunene bør få vetorett. Dette er ikke riktig vei å gå. For det første har kommunene under dagens system i praksis vetorett allerede. Myndighetene har knapt har gitt konsesjon til et vindkraftverk der kommunene har vært imot. Flere kommuner har siden ombestemt seg. Vi vil nå ta grep slik at kommuner skal kunne stole på at det de sa ja til, er det prosjektet som blir bygget.

For det andre er en sikker og stabil kraftforsyning er et nasjonalt ansvar. Det er gode grunner for at det fortsatt skal være slik. Ny og eksisterende kraftproduksjon, kraftforbruk og overføringsnett krever samordning på tvers av kommune- og fylkesgrenser. I tillegg skal nasjonale miljøhensyn sikres. Det ivaretas best gjennom konsesjonsbehandling etter energiloven, ikke gjennom kommunal behandling etter plan- og bygningsloven og dermed kommunal vetorett, slik enkelte tar til orde for.

Noen mener vi heller bør oppgradere vannkraften i stedet for å bygge ut mer vindkraft. Det meste av vannkraften er enten bygget ut eller vernet. Vi har Europas beste vindressurser, og vindkraft på land har lavest utbyggingskostnader. Vindkraft kan derfor være et grunnlag for både næringsutvikling og energiomlegging på lang sikt.


Haramsøya:

Industrileiar på Haramsøya tar avstand frå boikott

Bedriftseigar Andreas Aakre meiner det er feil å boikotte næringsdrivande som samarbeider med Stangeland maskin.




Vi har i dag et kraftoverskudd, og det vil vi ha i flere år framover. Samtidig kan kraftbalansen variere mye mellom år og sesonger, og både kraftproduksjon og kraftledninger tar mange år å få på plass. Vi kan ikke slå oss til ro med en god situasjon i kraftforsyningen i dag. På lang sikt vil vi bruke mer elektrisitet, og vi skal erstatte fossil energi i flere sektorer. Forbruket av vil øke i årene som kommer.

Vannkraften har tjent oss godt, og lagt grunnlaget for at Norge i dag har en fornybar kraftforsyning. Men potensialet for ny vannkraft uten store naturinngrep er begrenset. Og de som kjenner historien vet at det har vært store konflikter knyttet til nettopp slik utbygging i Norge før.

Derfor kan vi ikke avskrive vindkraft framover, men vi kan stille langt strengere krav til nye prosjekter. Når det gjelder lokal og regional medvirkning, vektlegging av natur og tiden det tar for å få avklart et prosjekt. Vi mener det fortsatt skal være rom for videre utbygging i Norge, men vi må ta ned utbyggingstakten. Men vi må roe ned debatten – og vi må roe ned utbyggingen.


Vindturbin-aksjonene på Haramsøya:

– Kunne lenka meg fast for denne saken

– Jeg har veldig sympati for vindmølle-aksjonistene på Haramsøya. Det er en sak jeg ikke bare kunne demonstrert for, men også lenka meg fast for å støtte.



Stortinget krever ny vurdering av konsesjoner til vindkraft

Stortinget ber regjeringen gjøre en gjennomgang av konsesjonene som er gitt til vindkraft og stanse prosjekter med feil og mangler.



Vindkraft:

Stortinget vil ikke stoppe utbygginga på Haramsøya

Stortinget stemte fredag kveld ned et forslag om å stanse vindkraftutbygginga på Haramsøya.


-------------------------------------------

Har du noe på hjertet? Send innlegget ditt til meninger@smp.no.

Her finner du alt meningsstoffet på smp.no!