At Einar Landmark får tekster på trykk i Sunnmørsposten, er selvsagt, men jeg synes ikke noe om at hans ensidige og utvelgende historiefortelling om Israel får spalteplass. Sunnmørspostens debattredaktør bør ha et korrigerende ansvar. I stedet får Landmarks ytring 25/5 stempelet kronikk. Avisa kunne reddet seg litt inn ved å kalle teksten synspunkt.
Teksten til Landmark intenderer å handle om den aldri eksisterende staten «Palestina». Sunnmørsposten understreker dette med et stort bilde fra Israels grenseområde mot Libanon. Hvis Landmarks «Palestina» er landområdene Judea, Samaria og Gaza, så kan jeg berette at de områdene ligger langt unna Libanon. Geografisk tullball. Jeg forventer virkelig bedre av Sunnmørsposten.
Israel har en freds- og grenseavtale med Egypt og Jordan. Disse grensene er Israels statsgrense, og er faktisk gjeldende folkerett. Det gjør at det såkalte «Palestina» er innenfor Israels statsgrenser, og prisgitt storsamfunnets bestemmelser. Det kan sammenlignes med samenes særstilling i Finnmark og Finnmarksloven. Gjennom Oslo-avtalene oppnådde araberne i Judea, Samaria og Gaza et avgrensa selvstyre. Oslo-avtalene handler ikke om noen tostatsløsning slik bl.a. nåværende og tidligere norske utenriksministere innbiller seg.
Kriger slutter gjerne med en våpenhvileavtale som blir endelig med en fredsavtale. Og fredsavtaler er folkerett. Libanon og Syria har ikke som Egypt og Jordan villet inngå fredsavtale med Israel, enn så lenge. Arabernes situasjon i Israel vil ikke bli påvirket av en fredsavtale mellom Syria – Israel eller Libanon – Israel. Krigen Landmark snakker om må da være en borgerkrig. Jeg kaller de stadige voldshandlingene terror. Og terror er kriminalitet.