Kryssingen av Romsdalsfjorden er det store samtaleemnet med utallige avisoppslag. Kampen står mellom rivalene Møreaksen og Romsdalsaksen som kan vise til svært ulike løsninger.

Selskapet Møreaksen AS (MA) opprinner fra selskapet Haram, Midsund og Aukra Tunnelselskap AS. Ideen var å binde kommunene sammen i en ytre linje og gi fastlandssamband. Planene endret seg over tid, og spesielt da ideen om ferjefri E39 dukket opp. Dagens løsning for MA (rød trasé) starter oppe på Ørskogfjellet med en enkeltløpstunnel ned til Vik i Vestnes, og fortsetter med en 16 km lang og dyp undersjøisk tunnel fra Vestnes til Otrøya. Det planlegges videre en gigantisk hengebru over Julsundet til fastlandet for til slutt å ende opp i Molde sentrum der hele 35 km av strekningen føres i tunnel.

I Nasjonal transportplan

Tre år etter at ferjefri E39 var lansert hadde initiativtakerne for MA kløktig klart å få MA inn på Nasjonal Transportplan (NTP) i samspill med Statens vegvesen Midt (SVVM) og fylkeskommunen. Sunnmøringene våknet først etter knappe fire år, og oppdaget hva som var i ferd med å skje. En omvei for E39 via Otrøya for å oppnå fastlandsforbindelse for Midsund og mulighet også for Aukra, er i de fleste sine øyne feil bruk av fellesskapets midler.

Romsdalsaksen (RA) har lansert en indre oversjøisk løsning (blå trasé) for kryssing av fjorden som er mer miljøvennlig og fremtidsrettet, og en underskriftsaksjon har blitt signert av nærmere 12.000 innbyggere. I ettertid har flere støttegrupper kommet på banen, bl.a. Norges Lastebileierforbund samt flere FB- grupper. Utredningen av den indre løsningen har blitt et folkekrav.

RAs løsning utgjør en naturlig forlengelse av Storfjordsambandet som har planlagt en større hengebru for kryssing av Storfjorden fra Sykkylven over mot knutepunktet Digernes. Halsasambandet er den siste store fjordkryssingen i fylket, og danner en sammenhengende og naturlig rød tråd gjennom fylket. Dette alternativet kan gjøre stamveien ca. 50 km kortere gjennom fylket, unngår enorme høydeforskjeller og trafikk gjennom tettsteder og byer.

Uhildet

Den største utfordringen er å få gjennomført en uhildet utredning av RA før det tas endelig veivalg for fjordkryssingen. Dette er derfor RA sin overordnede målsetting. Potensialet kan være flere milliard sparte kroner. Det er brukt mye energi på å hindre en utredning, som SVVM hevder vil ta minst 7 år og koste nærmere 700 millioner kroner. Å trenere en slik utredning kan bli en samfunnsmessig og politisk tabbe.

Etter at det nye fylkestinget høsten 2019 vedtok at det skulle gjøres en utgreiing av RA, der også en miljørapport skulle fremlegges, tok SVVM saken i egne hender og gjennomførte likevel en «hasteutgreiing» på få måneder. Miljørapporten ble ikke fremlagt, og rapporten hadde ellers et forutbestemt preg.

Med RA sin løsning, gjenbrukes eksisterende veinett (E136) helt til Hjelvika. For konkurrenten MA, begynner kostnadene å rulle allerede oppe på Ørskogfjellet, der tunnelinnslaget planlegges. Som kartet viser, vil RA benytte deler av den viktige Eksportveien E136 der traseen går over den eksisterende Tresfjordbrua.

Ny teknologi

RA bygger på flytebruteknologi på første etappe fra Hjelvika over til øya Sekken. Med en kombinasjon av fylling og høgbruer kan man krysse fjorden med kjent teknologi og ivareta myke trafikanter. Traseen er planlagt med fylling på sørsiden av Veøya, og ender opp på Fannestranda ved Lønset – alternativt Hjelset, der det nye sykehuset er planlagt.

SVVM sitt sterkeste argument mot en oversjøisk løsning den gang MA ble lansert, var at det ikke fantes god nok teknologi på flytebruer. Bruteknologi er i rivende utvikling, og nye byggemetoder i stål er lansert. SVV har nå selv valgt flytebruløsning for kryssing av Bjørnafjorden, som er en mye lengre fjordkryssing.

I Ulsteinvik har teknologiselskapet Prodex AS lansert fullautomatisert laserkapping og lasersveising som kan revolusjonere stålproduksjonen. Bruer i stål kan utfordre undersjøiske tunneler, som har vist seg å ha mye høyere driftskostnader enn tidligere antatt. SVV hevder at kostnadene kan reduseres med 10 mrd. kroner for ferjefri E39.

Analyser og rapporter

HR-Prosjekt har utarbeidet to analyser for RA. De viser kr 5.2 mrd. bedre samfunnsnytte enn MA. Hovedårsaken var god sambruk med E136. I en gallup med 1000 svar utført av Sentio Research, et anerkjent analyseinstitutt, svarte kun 1 av 6 at de ønsket undersjøisk løsning.

Miljøhensyn blir stadig mer vektlagt. RA har klart beste miljøprofil med lite stigningsvariasjon i sitt trasévalg, og kan bli fra 4 til 10 km kortere, avhengig av hvor kryssingen av Fannefjorden blir lagt. Undersjøiske tunneler er risiko som bør unngås dersom det finnes andre alternativ. Den oversjøiske løsningen til RA kan bli en turistattraksjon, samt en god løsning for myke trafikanter. Et annet salgsargument er at veien også kan bli en forlengelse av den kjente «Golden Route» over Trollstigen som kan forlenges helt fram til Molde.

Tidenes største investering i Møre og Romsdal krever en grundig revisjon som inkluderer utredning av alternativ løsning. Kostnads-, sikkerhets-, trafikk- og miljømessige hensyn tilsier det. Å føre E39 gjennom Molde sentrum med fem rundkjøringer og 40 km/t blir meningsløst. Jeg har sympati for at Aukra og Midsund ønsker fastlandssamband, men ikke som en del av stamveien. Det blir for mange ulemper for E39, og uten de fordelene som RA muliggjør.

Våre politikere står overfor tidenes viktigste veivalg når beslutningen om det endelige trasévalget gjennom fylket skal tas.

-------------------------------------------

Har du noe på hjertet? Send innlegget ditt til meninger@smp.no.

Her finner du alt meningsstoffet på smp.no!