Regjeringen har nylig lansert en stortingsmelding som skal rydde opp i et utdatert konsesjonssystem, med gode intensjoner om en strammere vindkraftpolitikk. Det et viktig steg i riktig retning. Men hvorfor bygge ned mer natur i det hele tatt, før vi til fulle har benyttet oss av den mest miljøvennlige energien av alle: den vi allerede har?
Det ultimate kinderegg
Norske husholdninger har et strømforbruk i verdenstoppen. Samtidig står strømbruk i bygningene våre for omkring 40 prosent av energiforbruket i Norge.
Det går an å bruke denne strømmen på en mer effektiv måte.
Spare- og energieffektiviseringstiltak, altså å bedre benytte oss av energien vi allerede har, er det ultimate kinderegg. Det kan nemlig bidra i løsningen av to av de største utfordringene vi nå står overfor: Vi må få ned klimautslippene, samtidig som vi må ivareta det livsviktige naturmangfoldet vårt.
«Nå må politikerne holde vindkraftløftet»
Lønnsomt og lite kontroversielt
Til sammenligning med vindkraftutbygging, innebærer energieffektivisering av eksisterende bygninger få ulemper. Det krever ingen ny infrastruktur i form av store oppstillingsplasser og brede anleggsveier, og det er lite kontroversielt. Og det kan raskt gjenskape mange nye arbeidsplasser i Norge.
Tiltak som installering av varmepumpe, varmegjenvinning, etterisolering og bytte til energispareglass, er også lønnsomt for dem som eier og bruker bygget. Det medfører både lavere strømregninger, bedre innemiljø, og det øker gjerne eiendomsverdien istedenfor å senke den.
I tillegg er det lønnsomt for Norge. Vindmøller produseres ofte i utlandet. En storsatsing på effektivisering vil skape mange lokale arbeidsplasser i byggebransjen over hele landet, med store økonomiske ringvirkninger. Dette kommer godt med i en tid med høy arbeidsledighet.
Enighet om at energibruken må ned
Når den mest miljøvennlige energien åpenbart er den vi ikke bruker, hvorfor prioriterer ikke politikerne slike tiltak? Faktisk er det bred politisk enighet om at Norge skal effektivisere energibruken i bygg. I 2016 satte Stortinget som mål å spare 10 TWh energi i eksisterende bygninger innen 2030. Dette utgjør i underkant av dobbelt så mye som dagens vindkraftproduksjon (5,5 TWh fordelt på 800 vindturbiner).
Haramsøya — nåtidens Stiklestad
Forskningsmiljøer påpeker at energibruken i bygg kan reduseres med hele 38 TWh frem mot 2050 om virkemidlene er ambisiøse nok. Dette er potensielt svært mange turbiner vi slipper å bombardere naturen med.
Det skal sies at mye er gjort for å effektivisere energibruken i nye bygg. Problemet er at politikken for eksisterende bygningsmasse er langt mindre kraftfull. Å bygge nytt vil kutte utslipp, men å rehabilitere gamle bygg er enda bedre, fordi man i stor grad gjenbruker de materialene som representerer høye utslipp.
Trenger politiske målsettinger
Vindkraftutviklingen i Norge er et resultat av de helt konkrete politiske målsettingene som er satt gjennom den markedsbaserte støtteordningen, såkalt elsertifikatordningen i 2012. Til sammenligning finnes det få politiske målsettinger og juridiske virkemidler for energieffektivisering av byggene våre.
Når politikerne forsvarer den storstilte vindkraftutbyggingen med at det er en villet og vedtatt politikk, signaliseres det også en holdning om at energieffektivisering i bygg ikke blir ansett som viktig nok.
Kilder til fornybar energi i et perspektiv
På tide å sette i proppen
Norge er forpliktet til å bidra i klimadugnaden på lik linje med andre land, men vi kan ikke løse natur- og klimaproblemene ved å tro at klimaet kan reddes gjennom storstilt ødeleggelse av natur. Vi må faktisk klare å ha tre tanker i hodet samtidig: Vi må redusere forbruket, vi må produsere mer effektivt. Og vi er nødt til å stoppe å drive rovdrift på naturen.
Myndighetene startet i feil ende da de valgte å møte det grønne skiftet med arealkrevende vindkraft som fremste tiltak. Nå er det på tide at de setter i proppen på energibadekaret, og sørger for å hente ut den mest miljøvennlige energien før vi eventuelt skal vurdere ny energiproduksjon.
-------------------------------------------
Har du noe på hjertet? Send innlegget ditt til meninger@smp.no.