Tung og høy hattepryd skjemmer og trekker oppmerksomhet, vibrasjoner, vind, regn, snø, is og hagl vil bidra til at fragmenter av hattepryden (vindmøllene) strøs over vidder og eng, glassaktige spisse som nåler fragmenterer hattepryden i gresset og i elveløp.

Vi kan sammenligne det med asbest. Denne ble brukt i mange år i Norge. Gradvis ble en klar over at fragmenter fra asbest bidro til kreft (asbesthose). Mange eldre går rundt med dette i Norge i dag, dette stoffet er farlig ved at det kapslet seg i lungevevet og bidro/bidrar til sykdom over tid. 20 til 40 år i lungene så blomstret kreften.

Hattepryden (vindmøllene) til Mannen har mange kjemiske forbindelser som står registrert i kreftregisteret. Fragmenter fra dette vil spres med vinden, og bidra til at mennesker og dyr etter hvert får i seg doser av disse stoffene som kroppen ikke vil ha, og som vil kapsle seg i vev i kroppen, særdeles i lunge og mage, og etter noen år bidra til et helvete for mange.

Rett i utkanten av Ulla i havet har vi også store gytefelt for sild. På tidlig vår fram mot sommermånedene står vinden fra øst. Konsekvensen av dette er at mye av dette glassaktige til dels forstøvede fragmentene vil havne midt i gytefeltet for sild. Det lover ikke godt.

I utgangspunktet kan vi lese at i Luftfartstilsynet ikke ville ha vindmølleparken på Haramsfjellet. Det ble også utarbeidet en rapport om vindmøller fra Luftfartstilsynet.

Innflygingsradaren på Gamlemsveten sender ut radarsignal som skal hjelpe fly å finne rullebanen på Vigra. Når konsulentselskapet til Haramskraft utarbeider rapporten, toner de ned at vindmøllene har vingeblad og bruker som grunnlag bare vindmøllestammen. Så sier de at Gamlemsvetenveten er 800 meter over havet, vindmøllene 200 meter over havet. Så strekkes en linje fra Gamlemsveten og ned til vindmøllene, og viser da at eventuell radarbølge stråling vil gå i sjøen minst 100 meter under der flyene er i innflygingen til Vigra. Så konkluderer de med at dette ikke vil være til fare for lufttrafikken.

På slutten av rapporten setter de fokus på avbøtende tiltak, altså tiltak som skal redusere faren med at et fly eks. ikke havner i fjellsiden på Gamlemsveten eller Godhaldet. Så skriver de: Dersom vindmøllene hadde hatt jevn diameter i hele lengden ville radarreflekser gått brattere i sjøen, vindmøllestammen er konet og sender da falske radar reflekser inn under innflygnings sonen. Et av de andre avbøtende tiltakene som foreslås er å redusere tårnhøyden. Rapporten tar for seg mølletårn på 70 til 80 meter no er det snakk om vesentlig større møller.

I rapporten til telekonsulentselskapet tones rotorbladene på vindmøllen ned, i Luftfartstilsynets rapport tones dette opp. Her kan en forstå det slik at en ikke har kontroll med hvilken retning disse radar-reflektere tar vegen nå radarbølgene treffer hele vindmøllen og ikke bare stammen.

Når en forespør Luftfartstilsynet, får en inntrykk av at de er underlagt Avinor og tar instruksjon derfra, men de er underlagt direkte Samferdselsdepartementet /direktoratet, og skal kontrollere at flysikkerheten er på topp. Nå var det slik forklart at Avinor var først ute, og signerte godkjenning for klarering for utbygging og at Luftfartstilsynet nærmest heiv seg på samme konklusjon. Det kan forstås som at Luftfartstilsynet fravek sine faglige normer som selvstendig organ, og signerte likelydende brev med Avinor.

Leser en rapporten fra Luftfartstilsynet, så burde der ikke vært gitt slik tillatelse.

-------------------------------------------

Har du noe på hjertet? Send innlegget ditt til meninger@smp.no.

Her finner du alt meningsstoffet på smp.no!