I tillegg overlevde et tjuetalls unge mennesker fra fylkene våre massedrapet på Utøya.

Ni år er lang tid. Det er lang tid for dem som savner sin kjære sønn, datter, søster eller bror. Det er lang tid for den som savner en god venn. De 77 som ble drept på regjeringskvartalet og på Utøya var forskjellige mennesker med forskjellige liv. Hvilke drømmer og liv de ville hatt i dag får vi aldri vite, men vi skylder de å aldri glemme hvem de var.

Ni år er også lang tid i vår felles hukommelse. Samfunnets hukommelse. De som begynner i 3. klasse på skolen i høst ble født det året terroren rammet Norge. For den oppvoksende generasjon er det avgjørende å kjenne til hva 22. juli var og hvorfor det skjedde. Av en eneste grunn – å forhindre at det skal skje igjen. Skal vi lære om og av dette kreves det at vi kan snakke om det.

Det kreves at vi har et 22. juli-senter som forteller historien slik den var og som utfordrer oss som mennesker og samfunn til å gå inn i ekstremismen og hatet. Det krever at skolen underviser om den største terroraksjonen på norsk jord i fredstid. Det krever at vi får på plass et nasjonalt minnesmerke. Det krever at hver og en av oss tar kampen mot rasismen og ekstremismen, kun slik kan vi si: Aldri mer 22. juli.

I år blir årsdagen markert i regjeringskvartalet og på Utøya. På grunn av pandemien og restriksjoner rundt denne blir det en digital markering. Den blir overført på NRK fra kl. 10.00. I fylkene våre blir det markeringer i Stryn, Ørsta, Sula, Kristiansund og Molde.

I dag er det en god dag for å besøke ditt lokale minnesmerke og tenke på hva som skjer hvis vi ikke stopper hatet før det er for sent.

-------------------------------------------

Har du noe på hjertet? Send innlegget ditt til meninger@smp.no.

Her finner du alt meningsstoffet på smp.no!