Vindmøllene som er under oppføring på Haramsfjellet har vært sterkt debattert, og med god grunn. Et av stridstemaene har vært støyen som turbinene avgir og hvordan dette vil oppleves for naboene.
En konsulentrapport fra Kjeller Vindteknikk (Norconsult) utarbeidet ved hjelp av den anerkjente NORD2000 modellen konkluderer med at ved bruk av støyreduserende modus på utvalgte turbiner på alternativet fra april 2020 kommer alle byggene under LDEN 45 dB (A) grensen der LDEN er årsmiddelverdien for dag-kveld-natt med 10 dB/5 dB ekstra tillegg på natt/kveld.
– Ønsker man å forhindre at det bygges kai på Håneset, kan man ikke bruke denne klagesaken til det
Problemet er at NORD2000-modellen er utarbeidet med en rekke forutsetninger som det ikke er tatt tilstrekkelig høyde for på Haramfjellet.
Modellen innehar derfor en metodisk usikkerhet som konsulentrapporten ikke ser ut til å inkludere. Man må være klar over at desibelskalaen er logaritmisk, slik at støy på dB 45 faktisk er dobbelt så høy som dB 42, fordi støy fordobles for hver 2,8 dB.
« I ytste konsekvens kan ungdommen vegre seg for å bygge på dei to øyane»
Det har vært umulig å finne en rapport der noen har tatt seg bryet med å analysere beregningsresultatene ift. de faktiske resultatene i Norge. Således er denne videreutviklingen av modellen uverifisert. Konsulentrapporten til Norconsult diskuterer heller ikke forventet utfall ift. beregningene.
Energinet.dk i Danmark har derimot utgitt en rapport der den metodiske nøyaktigheten på modellen diskuteres. Det ble oppnådd ved å teste det faktiske støynivået ift. det beregnede lydnivået over flat gresslette i opptil 1500 meters avstand.
Resultatene viser at modellen har et standardavvik på 0,7 dB ift. virkeligheten.
Dette betyr teoretisk beregnet støynivå i praksis har en usikkerhet på ±2,1 dB over flatt terreng – altså, nesten en dobling av støyen i usikkerhet.
I videreutviklingen av modellen har de tatt høyde for mer komplekse terreng som finnes i Norge.
Norconsult oppgir i sin rapport at det «er tatt inn høydekoter, terrengruhet og terrengtype for å beskrive området rundt Haramsfjellet vindpark», men rapporten sier ingenting om hvor godt modellen vil håndtere denne terrengkompleksiteten ift. faktiske målinger andre steder.
Geolog: – Uansvarleg å ikkje undersøke dette
Støyen er dessuten beregnet ved kun en vindhastighet på 8 m/s i 10 meters høyde. Det er gjeldende retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, T-1442/2016 definert av Klima- og miljødepartementet.
Begrunnelsen er at «støynivået fra turbinene normalt oppfattes som sterkest ved denne hastigheten.
Ved høyere hastigheter er ofte bakgrunnsstøyen høyere enn støyen fra turbinene og vil dermed dominere støybildet. Dersom andre vindhastigheter fører til mer støy enn 8 m/s i 10 m høyde skal dette tas med i beregningene».
«Vannkraftenergi, Norges klimasvar?»
Kravet definert av Klima- og miljødepartementet fremstår som en forutsetning for grunnversjonen av modellen som ble testet over flat gresslette. På Haramsfjellet, når sørvesten kommer, så vil man fort komme opp i langt over 20 m/s, for ikke å snakke om når det er uvær med 30–60 m/s.
«Er økologisk sorg ei form for kjærleikssorg?»
Hvordan henger dette sammen med en analyse som er basert på flat gresslette, med noen ikke-verifiserte tilpasninger, og rolige vindforhold? Det er vanskelig å se at støyrapporten gir et godt nok beslutningsgrunnlag for bygging an vindmøller på Haramsfjellet.
-------------------------------------------
Har du noe på hjertet? Send innlegget ditt til meninger@smp.no.